Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Innkjøpsmakten kan og bør bidra til å nå mål innen helse, klima, miljø og selvforsyning, men Riksrevisjonen har kritisert manglende styring og oversikt. Måltider som serveres i offentlige skoler skal følge nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen, men analyser viser avvik.
Hvordan vil statsråden sørge for et mer systematisk og tverrsektorielt samarbeid for at offentlige matinnkjøp i større grad bidrar til å nå folkehelse-, miljø- og landbrukspolitiske mål, inkl. kostråd og mål om 10 pst. økologisk areal?

Begrunnelse

Det offentlige kjøper inn mat for om lag 4,6 milliarder kroner årlig. Denne innkjøpsmakten representerer et betydelig politisk virkemiddel. Offentlige anskaffelser kan, dersom de brukes målrettet, bidra til å realisere sentrale mål innen helse, utdanning, klima, miljø og landbrukspolitikk.
Til tross for den betydelige ressursbruken finnes det i dag begrenset samlet og systematisert informasjon om hva man faktisk får igjen for disse midlene. Det er uklart i hvilken grad offentlige matinnkjøp bidrar til å fremme helsefremmende kosthold, bærekraftige løsninger og støtte opp under norske landbrukspolitiske mål. Oversikten synes i stor grad å være fragmentert og basert på enkeltaktørers egne kartlegginger, blant annet gjennom arbeidet til Matvalget.
I 2022 rettet Riksrevisjonen kritikk mot statens anskaffelsespraksis og påpekte at den i for liten grad bidro til å minimere miljøbelastning og fremme klimavennlige løsninger. Det ble også påpekt manglende statistisk innsikt i både generelle og grønne anskaffelser, noe som svekker muligheten til å styre og forbedre praksis. Selv om Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har arbeidet med å veilede offentlige innkjøpere og følge opp kritikken, fremstår potensialet for forbedring fortsatt som betydelig.
Måltider som serveres i offentlige skoler skal følge nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen, forankret blant annet i Opplæringsloven og Folkehelseloven. Maten skal være helsefremmende og støtte opp under skolens arbeid med livsmestring og bærekraft. Likevel har medieoppslag den senere tid (bl.a. i NRK datert 20.01.26 “Ny studie: store forskjeller i kvaliteten på skolemat”) stilt spørsmål ved om retningslinjene etterleves i praksis. En analyse gjennomført for Trøndelag fylke viser eksempelvis at kun 30 prosent av innkjøpene var i tråd med gjeldende retningslinjer.
Når staten samtidig har vedtatt mål om økt andel økologisk produksjon – blant annet et mål om 10 prosent økologisk areal i 2032 – er det viktig at den offentlige måltidspolitikken brukes aktivt for å understøtte dette og andre nasjonale mål.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig