Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2073 (2025-2026)

Innlevert: 20.03.2026
Sendt: 20.03.2026
Besvart: 26.03.2026 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

May Helen Hetland Ervik (FrP)

Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): De fleste løyvehavere i drosjenæringen er selvstendig næringsdrivende. Det er nå imidlertid eksempler på at drosjesentraler nekter sine tilknyttede løyvehavere og sjåfører å kjøre for formidlingsselskaper som Bolt og Uber. 
Mener statsråden at slik innestenging av selvstendige næringsdrivende løyvehavere i drosjenæringen og tilhørende utestenging av aktører som Bolt og Uber er lovlig etter norsk konkurranselovgivning, og er dette forenlig med Norges forpliktelse til å sikre fri etableringsrett etter EØS-avtalen artikkel 31?

Begrunnelse

Regjeringens drosjereform krever at alle løyvehavere må tilknytte seg bare én drosjesentral. Når drosjesentralene nå også nekter løyvehaverne og deres sjåfører å bruke ledig tid til å ta oppdrag fra andre aktører i markedet, får vi en total innestenging i markedet og utestengning av sunn konkurranse. Det er grunn til å tro at vi er i ferd med å få en rekke geografiske monopoler eller duopoler i byene våre. Dette vil gi et dårligere og dyrere tilbud til befolkningen. I praksis vil også etablerte drosjesentraler i områder der drosjemarkedet er lite, regulere formidlingsselskapers adgang til disse markedene.
Haugesund Avis har omtalt denne praksisen men det kan være grunn til å tro at denne typen innestenging er mer utbredt og har som konsekvens at nye aktører med ny teknologi og lavere priser hindres i markedet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Kravet om at løyvehavere bare skal kunne være tilknyttet én sentral ble vedtatt i juni 2025 og trådte i kraft 1. januar 2026. Kravet har blant annet som formål å skjerpe sentralens kontroll med de tilknyttede løyvehaverne, og dermed bidra til bedre regeletterlevelse i næringen. For en nærmere omtale av bakgrunnen og begrunnelsen for kravet, se Prop. 139 L (2024 – 2025). Drosjesentraler har imidlertid ikke en eksklusiv rett til formidling. En løyvehaver kan altså være tilknyttet flere formidlere av drosjetjenester.
I Prop. 139 L (2024 – 2025) ble det lagt til grunn at det ville være et marked for å ha sentraler som tillater at løyvehaver er tilknyttet flere formidlere. Løyvehaver kan selv velge hvilken drosjesentral vedkommende ønsker å være tilknyttet og kan bytte sentral om vedkommende ikke er fornøyd med vilkårene hos sentralen vedkommende er tilknyttet. Jeg er også kjent med at det den siste tiden er opprettet flere sentraler som ikke driver formidlingstjenester, som etter all sannsynlighet ikke vil stille slike avtalerettslige krav til antall formidlere.
Appselskaper som formidler drosjetjenester står for øvrig fritt til å etablere seg som sentral selv. Når det er sagt, vil jeg vil likevel følge utviklingen i næringen.