Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvor store indirekte utslippseffekter har Enovas prosjektstøtte hatt, for eksempel gjennom innovasjons- og teknologiendringer, i perioden 2009-2020, og dersom det ikke finnes gode metoder for å målet dette, vil statsråden da ta initiativ til å utvikle gode metoder for å måle om Enovas pengebruk på en effektiv måte bidrar til å nå målene?

Begrunnelse

I en nylig publisert forskningsartikkel, «Green Waste», har man sett på de direkte utslippsreduksjonene som følger av Enovas prosjektstøtte. Perioden artikkelen dekker er 2009-2020. Artikkelen er blant annet omtalt i Dagens Næringsliv 27. januar i år. I artikkelen finner forskerne at Enova kunne oppnådd samme direkte utslippsreduksjon til under halvparten av kostnaden dersom midlene var blitt tildelt prosjektene med størst direkte utslippseffekt per støttekrone. De finner videre at beslutningstakerne i Enova har vært i stand til å identifisere hvilke prosjekter som gir størst direkte utslippsreduksjoner, men likevel valgt å ikke prioritere disse.

Denne representanten har merket seg at Enova har svart på dette med å peke på at mandatet ikke utelukkende har vært innrettet mot å maksimere direkte utslippsreduksjoner, men viser til at prosjekter velges ut fra totaleffekt på utslipp, herunder indirekte utslipp som oppnås som følge av de andre delene av mandatet. Det fremstår likevel uklart om tildelingene på en effektiv måte bidrar til å utløse innovasjon og en styrket energi- og effektbalanse, som er de øvrige delene av mandatet.

For bidra til å få klarhet i dette bør statsråden svare på om Enova har utviklet gode ordninger for å måle om pengebruken på de to andre delene av mandatet er kostnadseffektiv.

Det er i denne forbindelse relevant å se på hvilken metode har Enova benyttet for å anslå de indirekte utslippseffektene av sin prosjektstøtte. Dersom ingen slik metode foreligger, bør det avklares på hvilket grunnlag Enova kan tildele midler der den totale effekten på utslipp er størst.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig