Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvor store indirekte utslippseffekter har Enovas prosjektstøtte hatt, for eksempel gjennom innovasjons- og teknologiendringer, i perioden 2009-2020, og dersom det ikke finnes gode metoder for å målet dette, vil statsråden da ta initiativ til å utvikle gode metoder for å måle om Enovas pengebruk på en effektiv måte bidrar til å nå målene?

Begrunnelse

I en nylig publisert forskningsartikkel, «Green Waste», har man sett på de direkte utslippsreduksjonene som følger av Enovas prosjektstøtte. Perioden artikkelen dekker er 2009-2020. Artikkelen er blant annet omtalt i Dagens Næringsliv 27. januar i år. I artikkelen finner forskerne at Enova kunne oppnådd samme direkte utslippsreduksjon til under halvparten av kostnaden dersom midlene var blitt tildelt prosjektene med størst direkte utslippseffekt per støttekrone. De finner videre at beslutningstakerne i Enova har vært i stand til å identifisere hvilke prosjekter som gir størst direkte utslippsreduksjoner, men likevel valgt å ikke prioritere disse.
Denne representanten har merket seg at Enova har svart på dette med å peke på at mandatet ikke utelukkende har vært innrettet mot å maksimere direkte utslippsreduksjoner, men viser til at prosjekter velges ut fra totaleffekt på utslipp, herunder indirekte utslipp som oppnås som følge av de andre delene av mandatet. Det fremstår likevel uklart om tildelingene på en effektiv måte bidrar til å utløse innovasjon og en styrket energi- og effektbalanse, som er de øvrige delene av mandatet.
For å bidra til å få klarhet i dette bør statsråden svare på om Enova har utviklet gode ordninger for å måle om pengebruken på de to andre delene av mandatet er kostnadseffektiv.
Det er i denne forbindelse relevant å se på hvilken metode har Enova benyttet for å anslå de indirekte utslippseffektene av sin prosjektstøtte. Dersom ingen slik metode foreligger, bør det avklares på hvilket grunnlag Enova kan tildele midler der den totale effekten på utslipp er størst.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: I mitt svar til stortingsrepresentant Sylvi Listhaug av 6. februar 2026 redegjorde jeg for at vi må legge til grunn mandatet regjeringen har gitt Enova når vi vurderer effekten av støtten. Enova skal fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger på en måte som bidrar til varige markedsendringer. Enovas målbilde i dagens styringsavtale er tredelt: a) utslippsreduksjoner innen innsatsfordelingsforordningen (tidligere «ikke-kvotepliktig sektor»), b) et effektivt energisystem, og c) nye løsninger mot 2050. Innsatsen skal både hensynta virkninger på kortere sikt, og løsningene som trengs for å nå Norges klimaforpliktelser mot 2050.
Siden opprettelsen av statsforetaket Enova i 2001 har Enova hatt flere fireårige styringsavtaler med ulik innretning, også gjennom perioden 2009-2020. Felles for alle avtaleperiodene er prinsippet om at støtten skal bidra til å utvikle markedet. Enovas aktivitet skal innrettes med sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at klima- og energiløsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte. Støtten rettes derfor ikke mot de enkeltprosjektene med størst direkte utslippsresultater, men mot å utløse læring, kostnadsreduksjoner og økt kunnskap i markedet, slik at energieffektive og klimavennlige løsninger blir konkurransedyktige og en varig del av markedet.
Dagens styringsavtale legger til grunn at Enova gjennom rapportering skal redegjøre for arbeidet med å oppfylle avtalens formål, mål for avtaleperioden og øvrige føringer. Enova skal rapportere om forventet og observert effekt fra virkemidlene som iverksettes og markedsendringene de bidrar til.
En del av Enovas rapportering er indikatorer som bidrar til å synliggjøre Enovas aktivitet innenfor klima, energi og innovasjon. Indikatorene viser forventende resultater fra enkeltprosjektene Enova finansierer direkte. Hvordan og hvorvidt de ulike aktivitetsindikatorene er blitt beregnet har variert i perioden 2009-2020, fordi Enova i denne perioden har hatt flere styringsavtaler med ulik innretning og mål.
I 2023 startet Enova et større arbeid med å utvikle og ta i bruk metodikk for å få mer kunnskap om hvordan og hvor mye Enova bidrar til langsiktig og omstilling i tråd med målene i klimapolitikken. Utgangspunktet for arbeidet var behovet for metoder for å belyse langsiktige effekter av å fremme teknologi- og markedsutvikling for nye klima- og energiløsninger. Arbeidet har i første omgang vært innrettet mot transportsektoren, og vært gjennomført i samarbeid med anerkjente fagmiljøer i Norge. Innen fagmiljøene er det erkjent at det rent metodisk er vanskelig å isolere effekten av enkelte påvirkningsfaktorer i en bred endringsprosess. Denne utfordringen ble påpekt av Teknisk beregningsutvalg for klima.
I årsrapporten for 2024 presenterte Enova en første analyse av hvordan deres virkemidler påvirker omstillingen innen godstransport på vei. Analysen demonstrerte metodikken som ble utviklet gjennom 2023 og 2024, og ga et bilde av størrelsesordenen for effekten av Enovas virkemidler innen godstransport på vei. I år vil Enova som en del av effektrapporteringen publisere analyser av gods- og persontransport som viser de langsiktige utslippseffektene av den varige markedsendringen Enova bidrar til gjennom sin virkemiddelbruk. Metodearbeidet ligger helt i front og er nybrottsarbeid.
Enovas arbeid med å utvikle denne typen metodikk er et viktig steg for å kunne måle indirekte effekter av virkemiddelbruken. Slik metodikk vil kunne styrke Enovas evne til å prioritere innsatsen, til å rapportere på effekt, og kan samtidig også være et bidrag til felles kunnskapsgrunnlag og politikkutvikling gjennom regjeringens Klimastatus- og plan.
Departementet følger dette arbeidet tett, og vil vurdere hvilken ytterligere metodestøtte som kan være nødvendig for at vi får et mer presist og helhetlig kunnskapsgrunnlag fremover.