Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil barne- og familieministeren avklare om det er Barne- og familiedepartementet eller Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede ansvaret for å følge opp barn som pårørende, og hvilke konkrete tiltak og måltall regjeringen vil bruke for å sikre at målet om at ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre faktisk nås, når Helsedirektoratets evaluering av pårørendestrategien viser at måloppnåelsen er utilstrekkelig?

Begrunnelse

I regjeringens pårørendestrategi 2021–2025 var et av hovedmålene at «ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre». Strategien ble utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med blant annet Barne- og familiedepartementet, og det ble varslet at helse- og omsorgsministeren og barne- og familieministeren skulle invitere barn og unge til årlige møter om deres erfaringer.
Helsedirektoratets evaluering av strategien viser imidlertid at måloppnåelsen er utilstrekkelig. Selv om det har vært økt oppmerksomhet og enkelte tiltak i kommunene, beskrives ivaretakelsen av barn som pårørende fortsatt som et utfordrende område. Mange barn har fremdeles betydelige omsorgsbelastninger, og bare om lag halvparten av kommunene rapporterer at de har tiltak for å identifisere og følge opp disse barna. Evalueringen peker på manglende systematikk, svikt i koordinering og svak implementering av tiltak som årsaker til at barn ikke blir godt nok fanget opp og fulgt opp. Samtidig viser Pårørendealliansens rapport, utarbeidet av Menon Economics, at rundt 30 000 barn og unge kan stå i fare for varig utenforskap som følge av sin pårørendesituasjon.
Når barne- og familieministeren har ansvar for barns oppvekst- og levekår, er det derfor behov for å få avklart hva departementet konkret har gjort for denne gruppen, hvilke resultater som er oppnådd, og hvordan ansvaret er fordelt mellom Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Svar

Jan Christian Vestre: Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, lov om spesialisthelsetjenester, pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven. Disse lovene omhandler behandling av pårørende.

Barn som pårørende defineres som barn under 18 år som har nærstående som er syke, har funksjonsnedsettelser, psykiske helseutfordringer eller rusmiddelproblemer. Det kan være foreldre (inkl. steforeldre) eller søsken.

Helsepersonelloven § 10a pålegger helsepersonell i både spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten å bidra til å ivareta mindreårige barns behov for informasjon og oppfølging som pårørende. Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell som skal ha ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn som er pårørende.

Helsedirektoratet har utformet en pårørendeveileder med et eget kapittel om informasjon og støtte til barn som er pårørende. Dette er et verktøy for å ivareta pasientens mindreårige barn eller søsken. Veilederen tar for seg temaer bl.a. knyttet til avklaring av omsorgssituasjonen for barn som pårørende, deres behov for informasjon og oppfølging, veiledning for familien som helhet, støtte og tilbud for at barn som pårørende, opplysningsplikt til barnevernet og samarbeid og oppfølging. Helsedirektoratet har i år fått oppdrag om å revidere og oppdatere Pårørendeveilederen med formål om å oppdatere veilederen med ny kunnskap. Videre er direktoratet gitt i oppdrag å gjennomgå pårørendesidene på Helsenorge med formål om å videreutvikle den slik at den blir lett tilgjengelig, og at informasjonen blir relevant for alle aldre og pårørendesituasjoner – særlig rettet mot unge pårørende.

Ved bekymring for barnas omsorgssituasjon har helsepersonell opplysningsplikt til barnevernet. Barnevernet, under Barne- og familiedepartementet, har ikke et selvstendig ansvar for pårørendeoppfølging, men skal alltid kartlegge og vurdere barnets situasjon når det er bekymring for omsorgen. Barnevernet skal sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, jf. barnevernsloven § 1-1. Når foreldre eller andre omsorgspersoner har rusmiddelproblemer eller psykiske helseutfordringer, må barnevernet vurdere hvilke konsekvenser dette har for barnets omsorgssituasjon og utviklingsbehov.

Stortingsrepresentanten viser til Helsedirektoratets oppsummering og vurdering av erfaringene med pårørendestrategien. Der skriver de at flere rapporter viser at ivaretakelse av barn og unge pårørende (og etterlatte) fortsatt er et utfordrende område. I Helsedirektoratets oppsummering viser de til at flere helseforetak har implementert "Barn under radaren", en metode for tidlig avdekking av omsorgssvikt og barnemishandling. Direktoratet melder om at helsepersonell opplever økt oppmerksomhet mot området og at sjekklisten gir trygghet i vurderingen rundt opplysningsplikten jf. Helsepersonelloven § 33 om opplysningsplikt til barnevernet. Kurset "Barn som pårørende" er flyttet til KS-læring og har en gjestetilgang som gjør at kurset er åpent for alle. Jeg er også kjent med Menon Economics’ rapport om de samfunnsøkonomiske kostnadene av pårørendeinnstas i Norge.

Det er opprettet et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende gjennom et eget oppdrag til Helse Sør-Øst RHF i 2007 kalt BarnsBeste. Helse Sør-Øst drifter nettverket og leder styringsgruppen som består av alle fire regionale helseforetak, brukerrepresentanter, kommunesektorens organisasjon og Kristiansand kommune. Sørlandet sykehus HF har ansvar for å lede og koordinere kompetansenettverket på nasjonalt nivå. BarnsBeste har bla. utviklet en ressurspakke for kommunenes arbeid med barn som pårørende. Initiativet er basert på et økende behov for tydeligere retningslinjer og verktøy som kommuner kan bruke for å identifisere og ivareta barn som lever med sykdom, rusproblematikk eller andre utfordringer i familien. Prosjektet er et samarbeid mellom kommuner, helsepersonell og fagpersoner fra BarnsBeste, med mål om å skape et fleksibelt og brukervennlig verktøy som kan tilpasses lokale behov.

Det er viktig å unngå at barn og unge ikke faller ut av skole og arbeidsliv som følge av deres pårørenderolle. Dette er et felles ansvar og krever innsats i både i helse- og omsorgstjeneste, utdanningsinstitusjonene og barnevernet, ved behov. Vi har nå gjennomført en nasjonal pårørendeundersøkelse om barn og unges erfaringer som pårørende. Den vil snart publiseres og gi oss innsikt i hvordan unge pårørende vurderer sin egen livssituasjon. Denne vil jeg ta med meg videre i arbeidet for å at denne gruppen får en helhetlig oppfølgning.

Til slutt vil jeg trekke frem at Helsereformutvalget som en del av sitt beslutningsgrunnlag skal legge frem tiltak som understøtter pårørendes rolle. Videre har referansegruppen et medlem fra Pårørendealliansen Ung. Utvalget har frist til 1.11.26.