Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Vil statsråden ta initiativ til en kartlegging av offentlige annonseutgifter?

Begrunnelse

Det offentlige bruker hvert år betydelige summer på annonsering, men i dag finnes det ingen samlet oversikt over hvor disse midlene faktisk havner. I en kronikk publisert i Dagens Næringsliv 24. mars i år, fremhever Annonsørforeningen, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag at mangelen på innsyn i offentlige annonseutgifter utgjør et demokratisk problem, særlig når det norske annonsemarkedet er i kraftig vekst og forventes å nærme seg 30 milliarder kroner i år.
Anslag viser at fire internasjonale teknologiplattformer alene vil hente ut rundt 14,5 milliarder kroner fra det norske markedet, nærmest uten å betale skatt til Norge. Når over halvparten av annonsekronene allerede går til globale plattformer uten redaksjonelt ansvar, innebærer dette at betydelige midler trekkes ut av landet og bort fra norske redaktørstyrte medier. Disse mediene er avgjørende for demokrati, ytringsfrihet og motstandskraft mot desinformasjon.
Dette er særlig relevant i lys av kulturministerens eget initiativ til dialogmøte om desinformasjon og ytringskultur 24. mars. Når det offentlige ikke vet hvor egne annonsekroner ender, kan staten utilsiktet bidra til å forsterke strukturer som undergraver redaktørstyrt journalistikk og dermed svekke demokratiets informasjonsberedskap.
For å sikre et kunnskapsgrunnlag for fremtidig mediepolitikk og forhindre uønsket markedsvridning, bør regjeringen derfor kartlegge hvordan offentlige annonsemidler faktisk fordeles mellom globale teknologiplattformer og norske redaktørstyrte medier.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Det er et betydelig problem at en økende andel av norske annonsekroner går til globale plattformer uten redaksjonelt ansvar. Denne utviklingen truer den norske medieøkonomien, noe som igjen kan svekke mediemangfoldet vårt. Dette er alvorlig, fordi et bredt mangfold av redaktørstyrte medier er avgjørende for å sikre et velfungerende demokrati og styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.
Derfor er det positivt at EUs mediefrihetsforordning, som for tiden er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen, inneholder bestemmelser om åpenhet knyttet til offentlige utgifter til statlig annonsering. Forordningen oppstiller bl.a. et krav om at offentlige myndigheter eller enheter hvert år skal offentliggjøre informasjon om utgifter til statlig annonsering. Slik informasjon skal bl.a. omfatte navnet på medieforetaket eller internettplattformen som det ble kjøpt tjenester fra, og samlet årlig utbetalt beløp til disse aktørene.
Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider for tiden med et høringsnotat med forslag til gjennomføring av mediefrihetsforordningen i norsk rett, og spørsmålet som representanten stiller vil dermed bli behandlet der.