Spørsmål

Marian Hussein (SV): FNs Høykommissær for Menneskerettigheter kom nylig med en rapport som viser fordrivelsen av palestinere på Vestbredden er verre enn noen sinne. Samtidig fortsetter utbyggingen av ulovlige bosettinger med full styrke. FN roper varsko om etnisk rensning. Under forhandlingene om statsbudsjett i høst ble vi enige om at Norge skal arbeide for å holde Israel folkerettslig ansvarlig i å forhindre overgrep fra og straffeforfølge overtredelser begått av voldelige bosettere.
Hva gjør utenriksministeren for å følge opp statsbudsjettavtalen?

Begrunnelse

Svar

Espen Barth Eide: Den nylig utgitte rapporten fra FNs Høykommissær for Menneskerettigheter om fordrivelse av palestinere på Vestbredden er svært urovekkende. Rapporten dokumenterer gjentatte og systematiske israelske brudd på humanitærretten.
I rapporten, som dekker perioden fra oktober 2024 til oktober 2025, gir Høykommissæren uttrykk for at tvangsfordrivelsen av palestinere på Vestbredden er en villet og planlagt israelsk politikk, som har ført til over 36 000 internt fordrevne på Vestbredden. Rapporten viser til en sterk økning i vold begått både av bosettere og israelske sikkerhetsstyrker. Bosettervolden har blitt enda mer omfattende de siste månedene, og særlig etter konflikten mellom Israel, USA og Iran brøt ut.
Norge støtter kravet til FNs Høykommissær for menneskerettigheter om å stanse og reversere utvidelsene av bosetningene og gjøre slutt på okkupasjonen. Palestinere som er tvangsfordrevet må få komme hjem.
Israels folkerettslige ansvar, som okkupasjonsmakt, for å sørge for beskyttelse av palestinske borgere mot vold fra israelske bosettere og israelske sikkerhetsstyrker er noe Norge har tatt opp både i FNs sikkerhetsråd og FNs Menneskerettighetsråd. Regjeringen er svært tydelige på at vold mot og drap av sivile må få konsekvenser for dem som har begått overgrepene. Dette budskapet gjentas også i en rekke bilaterale samtaler, inkludert med Israel og USA.
I tillegg har innsats for forebygging og rettsforfølging av bosettervold blitt styrket gjennom øremerket bevilgning i statsbudsjettet. Inneværende år er det satt av 10 millioner kroner til i tilskudd til organisasjoner som jobber med å motvirke bosettervold og annen bosettervoldproblematikk.