Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Mener statsråden at dagens regler og praksis for etterbetaling av barnetrygd i tilstrekkelig grad ivaretar barnets beste i saker der en forelder av hensyn til barnas sikkerhet og en pågående barnefordelingssak ikke kan søke tidligere, og vil statsråden endre regelverket dersom konsekvensen er at staten kan kreve barnetrygd tilbake fra én forelder uten å utbetale den til den forelderen som faktisk hadde den daglige omsorgen for barna?

Begrunnelse

Jeg er gjort kjent med en sak der en far fikk daglig omsorg for sine to barn etter en krevende barnefordelingssak. Faren opplyser at han ikke kunne søke om barnetrygd tidligere, fordi en slik søknad ville blitt brukt mot ham i konflikten og kunne satt barnas trygghet i fare.
Likevel skal NAV og Trygderetten ha avslått etterbetaling utover tre måneder tilbake i tid. Det opplyses samtidig at NAV har vurdert tilbakekreving overfor den andre forelderen, uten at dette automatisk fører til utbetaling til den forelderen som faktisk hadde omsorgen for barna i den aktuelle perioden.
Dette fremstår urimelig. Barnetrygden skal komme barna til gode, ikke bortfalle som følge av at en forelder i en vanskelig konflikt har handlet for å beskytte barna. Saken reiser spørsmål ved om dagens regelverk og praksis i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barnets beste etter Grunnloven § 104.

Svar

Lene Vågslid: Jeg vil begynne med å understreke at det er et mål i familiepolitikken å hjelpe foreldre til å løse konflikter. Hvis foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo etter et samlivsbrudd, er det viktig at de får hjelp til å håndtere og løse konflikten. Stortinget vedtok i juni 2025 ny barnelov. Loven inneholder flere endringer som skal bidra til å forebygge eller dempe konflikter mellom foreldre. Dersom man søker om en statlig ytelse man har rett på skal det i utgangspunktet ikke påvirke utfallet av en foreldretvist.
Foreldre kan når som helst søke om barnetrygd. Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn, og skal utbetales til den forelderen som har rett til stønaden, dvs. forelderen som bor fast sammen med barnet (faktiske bosted).
Hvis barnet bytter fast bosted, skal det opplyses om dette. Dersom barnetrygden fortsetter å bli utbetalt til forelderen som barnet ikke lenger bor fast hos, kan det føre til tilbakekreving av den feilaktige utbetalingen etter barnetrygdloven § 13. Når det gjelder feilutbetaling og vurdering av tilbakekreving, så gjøres dette opp mot den enkelte bruker. Det er ingen særregler for dette i barnetrygdloven. Om Nav kommer til at en feilutbetaling kan kreves tilbake fra den ene forelderen, opplyser direktoratet om at det ikke er noen automatikk i at barnetrygden for denne perioden tilfaller den andre forelderen. Vedkommende må sette fram et selvstendig krav om barnetrygd. Bestemmelsene om etterbetaling i barnetrygdloven § 11 begrenser tidsperioden det kan kreves etterbetaling for.
Bestemmelsene i barnetrygdloven § 11 om etterbetaling av barnetrygd fikk sin nåværende utforming etter en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2024. Lovendringen, støttet av et bredt flertall i Stortinget, inkludert representanten selv, medførte at hovedregelen om etterbetaling av barnetrygd ble endret. Etterbetaling gis nå som hovedregel for en periode på inntil tre måneder før kravet ble satt fram (gitt at vilkårene var oppfylte), mens hovedregelen tidligere var etterbetaling i inntil tre år. Ett av formålene var å sikre likere behandling av sammenlignbare tilfeller. Nye regler om etterbetaling av barnetrygd er nå mer sammenlignbare med øvrig regelverk om etterbetaling av kontantytelser, som f.eks. reglene i folketrygdloven, kontantstøtteloven og forskotteringsloven. Reglene har blitt mer ensartede og forutsigbare for brukerne, og enklere å administrere for Nav. Jeg viser til nærmere omtale av endringene i Prop. 72 L (2023 – 2024) Endringer i barnetrygdloven og midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.).
Barnetrygd kan unntaksvis gis for opptil tre år før kravet ble satt fram. Dette gjelder der det er åpenbart at den som har rett til ytelsen ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi Nav har gitt misvisende opplysninger. Misvisende opplysninger kan også omfatte manglende opplysninger. Unntaksregelen er ment som en sikkerhetsventil og er laget etter mønster av sammenlignbart regelverk.
De siste endringene i etterbetalingsreglene innebar en innstramming for alle barnefamilier som berøres. Konsekvensene for de berørte og hensynet til barnets beste er nærmere beskrevet og vurdert i lovforarbeidene, og jeg viser til gjennomgangen som er gjort der. Det er i forarbeidene pekt på at en generell hovedregel for alle om etterbetaling for en periode på tre måneder gir tid til å områ seg og søke om barnetrygd, for eksempel etter samlivsbrudd eller ved foreldretvist. I tillegg fins det en sikkerhetsventil og unntaksregel, slik beskrevet ovenfor.
Jeg har ikke anledning til å gå inn i enkeltsaker. På generelt grunnlag kan jeg si at jeg ikke per nå vurderer regelverksendringer av relevans for spørsmålene stortingsrepresentanten reiser. Jeg tar imidlertid med meg erfaringer fra praksis i mitt videre arbeid på området.