Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2163 (2025-2026)
Innlevert: 25.03.2026
Sendt: 26.03.2026
Besvart: 07.04.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kristian August Eilertsen (FrP): Kan statsråden redegjøre hvordan den svært dårlige tekniske tilstanden som er dokumentert ved UNN Harstad, er tenkt fulgt opp og utbedret med konkrete tiltak og tilstrekkelige investeringer, slik at både pasientsikkerheten, arbeidsmiljøet for de ansatte og forsvarlig sykehusdrift for befolkningen i Sør-Troms sikres for fremtiden?
Den tekniske og bygningsmessige tilstanden ved UNN Harstad er en sak som opptar alle innbyggere i Sør-Troms og de ansatte ved sykehuset. Støtteforeningen for Harstad sykehus har gjort en svært god jobb med å sette søkelyset på denne saken.
Det er offentlig kjent at bygningsmassen ved UNN Harstad er i kritisk forfall. En betydelig del av sykehuset ligger i tilstandsgrad 3, noe som det vil si dårlig teknisk tilstand med behov for omfattende utbedringer.
Analyser som er utført av tilstanden ved UNN Harstad viser alvorlig forfall knyttet til ventilasjon, avløpssystemer, fasader og øvrig teknisk infrastruktur. Dette gjelder også det nyere psykiatribygget, som nå rapporteres å vise liknende utvikling.
Sykehuset ble tatt i bruk i 1975/1976, og er ikke dimensjonert for dagens aktivitet. Vedlikeholdsetterslepet beskrives som betydelig, og dagens budsjettrammer for vedlikehold og oppgraderinger er ikke tilstrekkelig for hverken å opprettholde dagens tilstand eller å oppgradere til et nødvendig minimumsnivå.
Tilstanden på bygningsmassen skaper økende risiko for driftsavbrudd, HMS-brudd og svekket pasientsikkerhet for befolkningen i Sør-Troms.
Regjeringen må derfor redegjøre for hvilke tiltak som planlegges, hvilke investeringsrammer som avsettes og hvilken tidsplan som legges til grunn for å bringe bygningsmassen opp på et forsvarlig nivå. Dersom nybygg vurderes, bes statsråden redegjøre for dette samt eventuell tidsplan.

Jan Christian Vestre: De regionale helseforetakene, i dette tilfellet Helse Nord RHF, skal sørge for gode og likeverdige tjenester til befolkningen i sin helseregion. Bygg og teknisk infrastruktur er en viktig innsatsfaktor for å kunne levere gode helsetjenester. Helseforetakene har et helhetlig ansvar for både investeringer og drift. Midler til bygg og utstyr må derfor prioriteres opp mot den generelle driften, og helseforetakene har ansvar for at dette gjennomføres innenfor Stortingets årlige bevilgninger. For større investeringsplaner må de regionale helseforetakene prioritere mellom ulike behov og prosjekter i regionen.
Helseforetakene gjennomfører hvert fjerde år en tilstandsvurdering av sine sykehusbygg. Den siste kartleggingen ble gjennomført i 2024. Kartleggingen i Helse Nord viser at det til tross for store investeringer i nye bygg de siste årene, gjenstår fremdeles et stort utbedringsbehov ved enkelte av sykehusene. Dette gjelder også sykehuset i Harstad som representanten Eilertsen viser til.
Saken om tilstandsanalyse av sykehusbyggene ble behandlet av styret i Helse Nord RHF den 27. mai 2025 (jf. styresak 56-2025). I samme møte ble regional eiendomsutviklingsplan behandlet, og styret vedtok at planene skal følges opp med å utarbeide foretaksvise eiendomsplaner med konkrete tiltak i hvert helseforetak (jf. styresak 57-2025). Med bakgrunn i Helse Nord RHF sin økonomiske langtidsplan som ble behandlet i styremøte i juni i år, framkommer det ingen konkrete planer for en større oppgradering ved sykehuset i Harstad.
Regjeringen er opptatt av å sikre sykehusene gode budsjetter som både tar hensyn til drift og investeringer. I 2026 styrket vi sykehusenes budsjettrammer. Regjeringen har tidligere også lagt til rette for økt investeringsnivå gjennom å gi helseforetakene økte lånerammer til sine prosjekter og bedre rentebetingelser enn tidligere. Det er imidlertid de regionale helseforetakene som må gjøre de konkrete prioriteringene i sin region, innenfor de budsjettrammene som Stortinget vedtar.