Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Investerings- og bedriftsutviklingsmidlene (IBU) og dreneringstilskudd er sentrale virkemidler for å modernisere norsk landbruk, styrke matproduksjonen, bedre dyrevelferden og bidra til klimatilpasning.
Kan statsråden gi en oversikt over status for IBU-midler og dreneringstilskudd i 2026, og hva vil statsråden gjøre dersom midlene ikke dekker behovet for nødvendige investeringer i landbruket, herunder omstilling til løsdrift, økt kornberedskap og klimatilpasning?

Begrunnelse

Det er meldt fra næringen at de regionale IBU-midlene i enkelte fylker, blant annet Østfold og Akershus, i stor grad allerede er disponert tidlig i 2026. Dersom dette stemmer, kan det føre til at bønder må utsette eller avlyse nødvendige investeringer resten av året. Dette gjelder blant annet ombygging fra båsfjøs til løsdrift innen fristen i 2034, samt investeringer i tørke- og lagerkapasitet for korn, som er viktig for økt norsk matkornproduksjon og styrket matberedskap.
Drenering er samtidig et av de mest effektive tiltakene for å sikre stabile avlinger og god jordhelse. Mange grøftesystemer er gamle og har behov for oppgradering. God drenering gir bedre jordstruktur, reduserer jordpakking og bidrar til bedre utnyttelse av næringsstoffer. Det kan også redusere klimagassutslipp fra jord og avrenning til vassdrag, og er dermed viktig både for klima og vannmiljø.
Med mer ekstremvær og økt nedbør er behovet for klimatilpasning i landbruket økende. Tilstrekkelige investeringsmidler og dreneringstilskudd er derfor avgjørende for å sikre både produksjon, beredskap og miljøhensyn.
På denne bakgrunn er det behov for en samlet vurdering av om dagens rammer er tilstrekkelige, og om midlene i alle fylker står i forhold til det faktiske behovet i 2026.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Innovasjon Norge opplever stor etterspørsel etter investerings- og bedriftsutviklingsmidler (IBU-midler) i landbruket. Det er positivt at det er stor interesse for ordningen, og for å investere i jordbruket.
Rammen til virkemiddelet vil bli brukt opp tidlig på året i flere fylker, slik representanten viser til. Det er satt av ca. 1153 mill. kroner i total ramme for fordeling mellom fylkene for 2026. I tillegg er det satt av 200 mill. kroner i nasjonal pott for omlegging til løsdriftsfjøs. Denne kan fylkene benytte seg av i henhold til kriterier blant annet om at en viss andel av fylkesrammen skal være brukt opp.
Det var per 30. mars innvilget 556 prosjekter med bruk av fylkesrammene, med et samlet tildelingsbeløp på i overkant av 726 mill. kroner. Dette tilsvarer om lag 63 pst. av den totale rammen for fordelingen mellom fylkene. I tillegg var det innvilget 10 prosjekter av løsdriftspotten, med samlet tildeling på 41,8 mill. kroner.
IBU-ordningen er viktig. Den muliggjør blant annet landbruk i hele landet. Jeg er opptatt av at ordningen skal være innrettet på en god måte. Det er nylig gjennomført en evaluering av IBU-ordningen. Jeg er glad for at det konkluderes med at ordningen er et målrettet og effektivt virkemiddel som bidrar til å utløse investeringsprosjekter som ellers ikke ville funnet sted. Ikke minst gjelder dette for bønder som må tilpasse seg løsdriftskravet fra 2034.
For å modernisere mindre og mellomstore kornbruk ble partene i jordbruksforhandlingene i fjor enige om å prioritere investeringstilskudd til tørke og lager. Partene ble også enige om at infrastruktur på gårder med økologisk kornproduksjon skal prioriteres.
Drenering av jordbruksjord er et viktig ledd i tilpassingen til et endret klima med mer nedbør. God drenering kan redusere faren for erosjon i form av overflateavrenning som fører til tap av jord og fosfor, og på den måten også bidra til bedre vannkvalitet. Godt drenert mineraljord er også et klimatiltak som kan gi mindre dannelse av lystgass enn dårlig drenert mineraljord. Dette er avhengig av god gjødslingsplanlegging.
Det ble i 2025 gitt tilsagn om 239 mill. kroner til 3 482 nye dreneringsprosjekter, som vil bidra til å drenere nær 59 400 dekar jordbruksareal. Siden ordningen ble innført i 2013, er det innvilget tilskudd til drenering av nær 629 000 dekar jordbruksareal. Det er fortsatt stort behov for å drenere jordbruksarealer, og det ser ut til å være stor interesse for å søke tilskudd til drenering også i 2026. Rammen for ordningen er for 2026 på 151 mill. kroner.
Bevilgning til begge ordningene har økt vesentlig de siste årene. Føringer og ramme for både IBU-midlene og dreneringstilskudd er en del av forhandlingene i de årlige jordbruksoppgjørene. Det samme vil gjelde i år.