Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Vil statsråden ta initiativ til en «planvask» av passive tillatelser i makroalgenæringen, i samarbeid med næringen og fagmiljøer, for å sikre bedre arealutnyttelse og fjerne uegnede lokaliteter som hindrer bærekraftig vekst i tråd med Stortingets vedtak?

Begrunnelse

Stortinget har i behandlingen av Havbruksmeldingen (Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S) fattet vedtak 1057, hvor regjeringen bes legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalgedyrking, med mål om bærekraftig vekst, verdiskaping og bedre arealtilgang.
Makroalger er en del av en global vekstindustri og representerer en av de mest bærekraftige formene for biomasse- og matproduksjon. Taredyrking har lavt klimaavtrykk og krever verken matjord, ferskvann, gjødsel eller sprøytemidler. Økt norsk produksjon kan også redusere importavhengighet av innsatsfaktorer til fôr, jordbruk og industri.
I en tidlig fase ble det tildelt mange tillatelser preget av optimisme og begrenset kunnskap om egnede lokaliteter. Dette har ført til at en betydelig andel konsesjoner i dag er knyttet til områder som i ettertid viser seg å være biologisk eller logistisk uegnede for effektiv drift.
Resultatet er mange passive tillatelser som beslaglegger areal uten å bidra til produksjon eller verdiskaping. Disse «papirkonsesjonene» gir et misvisende bilde av næringens aktivitetsnivå og fungerer som en barriere for nye aktører og mer målrettet arealbruk.
For å følge opp Stortingets vedtak og legge til rette for reell oppskalering av næringen, er det behov for en systematisk gjennomgang – en «planvask» – av eksisterende tillatelser og arealbruk. Næringsaktører og fagmiljøer, herunder Bellona, har pekt på utfordringen og uttrykt vilje til å bidra i en slik prosess.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Jeg er godt kjent med problemstillingene rundt passive akvakulturtillatelser og unødig arealbeslag.

Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter ennn laks, ørret og regnbueørret (andre-arter-forskriften) har i § 18 en bestemmelse som gir Fiskeridirektoratet hjemmel til å trekke tilbake passive tillatelser i makroalgenæringen. Bestemmelsens første ledd lyder: «Fiskeridirektoratet kan trekke tilbake en akvakulturtillatelse dersom det innen tre år etter at tillatelsen er gitt, ikke er etablert virksomhet med mer enn en tredjedel av det tillatte».

Det finnes for øvrig en tilsvarende bestemmelse for akvakultur av laks, ørret og regnbueørret i laksetildelingsforskriften § 9-1.

Begrunnelsen for tilbaketrekking av akvakulturtillatelse ved passivitet er formålet om å unngå unødvendig båndlegging av areal. Det er videre uheldig med passive akvakulturtillatelser som kan hindre at en kan gi tillatelse til andre næringsutøvere som er interessert i å drive på de samme lokalitetene eller i nærområder til disse. Hensynet til ryddighet og effektiv ressursbruk i forvaltningen taler også for at passive tillatelser bør trekkes tilbake.

Fiskeridirektoratet vurderer og følger opp passivitetsbestemmelsene gjennom sin ordinære og løpende virksomhet. Jeg ser derfor ikke noe umiddelbart behov for et eget initiativ knyttet til dette.