Spørsmål

Morten Kolbjørnsen (FrP): Vil statsråden gripe inn og påse at det blir bygget militære tilfluktsrom i allerede påbegynte byggeprosjekter som på Værnes og Krigsskolen, og vil statsråden påse at personellets sikkerhet får større fokus i fremtidige byggeprosjekter enn miljøkrav?

Begrunnelse

I Aftenposten kan man 24. mars 26 lese at Forsvarsbygg dropper bomberom i nye militære anlegg på Værnes og Krigsskolen. Dette skjer samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen er den verste siden annen verdenskrig. Det bygges tydeligvis militære nybygg uten tilfluktsrom. Forsvarsbygg søkte Sivilforsvaret om fritak og fikk til alt overmål dette innvilget.
Luftforsvarets nybygg i Værnes garnison får kontorplasser, undervisningslokaler og hangarer, men ikke tilfluktsrom. Fra Forsvarsbygg uttales det at klima- og miljøarbeid er en sentral del av forsvarssektorens samfunnsansvar, og bygget er derfor svanemerket, men personellets sikkerhet i tilfelle krig er tydeligvis ikke vektlagt.
Ved Krigsskolen på Linderud skal det også bygges nytt og her er det heller ikke planlagt med tilfluktsrom, men det fremholdes i pressemeldingen at miljøvennlige løsninger er vektlagt. Personellets sikkerhet står det derimot ingenting om. Forsvarsbygg svarer Aftenposten at de må forholde seg til oppdragsgiver (FD eller FST) og uttaler at de til nå ikke har fått oppdrag om å bygge tilfluktsrom. Det er urovekkende å lese at en spesialrådgiver henviser til at det nå utvikles nye konsepter utenat det tas tak i den umiddelbare problemstillingen.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Personellets sikkerhet har høy prioritet i Forsvaret. Forsvarsdepartementet ga ut nye retningslinjer for eiendom, bygg og anlegg med virkning fra 1. juli 2025. Retningslinjene stadfester at forsvarssektoren skal inneha god beredskap som sikrer at eiendom, bygg og anlegg gir styrket evne til avskrekking og forsvar også i krise og krig. Samtidig er også miljøkrav betydningsfulle, og det stilles krav om energieffektive løsninger og miljøvennlige byggematerialer.
Forsvarsdepartementet har innhentet opplysninger fra Forsvarsbygg i saken. Forsvarsbygg opplyser at miljøkrav som inngår i byggeprosjektene påvirker valg av materialer og energiløsninger. De oppgir at Forsvaret ikke planlegger beskyttelse bygg for bygg, men som en samlet beskyttelsesløsning på leir og basenivå. Beskyttelsestiltak vurderes helhetlig og dimensjoneres etter Forsvarets operasjonskonsepter, trusselvurderinger og personellets oppgaver i krig. Forsvarsbygg utreder faglige råd og konsepter for helhetlig beskyttelsestiltak i samråd med Forsvaret.
Forsvarets beskyttelseskonsept skal ivaretas gjennom tiltak som fungerer i en militær kontekst, blant annet militære dekningsrom, fortifikatoriske løsninger, evakuerings og varslingsplaner, spredning av funksjoner og øvrige tiltak i Forsvarets beredskapssystem. Forsvarsbygg oppgir at de nå arbeider med å utvikle helhetlige beskyttelseskonsepter for militære baser og anlegg. Dette arbeidet skal sikre at tiltak iverksettes der Forsvaret har operative behov, og at beskyttelsen av Forsvarets personell er tilpasset den dimensjonerende trussel og Forsvarets oppdrag i krise og krig.
Prioritering av miljøvennlige løsninger i et prosjekt går ikke på bekostning av hvilke ev. beskyttelsestiltak som skal inkluderes i prosjektet.
Basert på dette ser jeg ikke at det er behov for å endre innretting i foreliggende løsninger i byggeprosjektene på Værnes og Linderud, eller i prosjekter på øvrige baser i Forsvarets struktur.