Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Kartlegging i Trøndelag viser at elever mister 1 av 6 timer med vedtaksfesta tilrettelagt opplæring; 5 855 timer falt bort ved 93 skoler på fire uker, noe som tilsier opptil 125 000 tapte timer i løpet av et skoleår bare i Trøndelag.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at vedtaksfestede timer gjennomføres, herunder nasjonale krav til registrering, tilsyn, økonomisk kompensasjon til kommuner og tiltak for vikar- og bemanningssituasjonen, slik at elevenes rettigheter blir reelt oppfylt?

Begrunnelse

Kartlegginga fra Utdanningsforbundet Trøndelag dokumenterer et omfattende og systematisk problem: vedtaksfestede timer for individuell tilrettelegging og særskilt språkopplæring faller bort i stort omfang. Data fra 93 kommunale skoler (42 % av skolene i fylket) viser 5855 tapte timer over fire uker. Om disse funnene er representative, tilsier det at rundt 13940 timer forsvinner hver måned i Trøndelag — over 500 timer daglig — og over et skoleår kan dette utgjøre mer enn 125000 timer. Tallene bekrefter allerede alarmerende tall: rektorundersøkelser fra 2023 viser at 62 % fikk redusert budsjett for 2024/25, 8 av 10 er bekymret for økonomien, og 9 av 10 oppgir at de blir presset til å bryte loven. NRK estimerte i 2023 at cirka 1,3 millioner timer med spesialundervisning ikke ble gjennomført nasjonalt i løpet av ett år.
Flere forhold gjør situasjonen alvorlig: lav grunnbemanning, stramme kommunale budsjetter og mangel på vikarer fører til at personale som skal gjennomføre enkeltvedtak ofte må omdisponeres. PPT slår fast at disse barna trenger tiltak for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Når tiltak ikke gjennomføres, svikter fellesskolen sitt kjerneoppdrag og de mest sårbare betaler prisen.
Problemet forsterkes av manglende systemer for registrering og av at mye spesialundervisning gjennomføres av ukvalifisert personell. Dette svekker både kvalitet og rettssikkerhet. Politisk og juridisk ansvar ligger delvis hos kommunene, men også staten har ansvar for å sikre at lovfestede rettigheter realiseres i praksis. Derfor er det nødvendig med nasjonale krav og rammer: nasjonalt tilsyn som avdekker og følger opp brudd på enkeltvedtak, åpenhet overfor foreldre om tapte timer, økonomiske rammer som sikrer at kommunene kan holde grunnbemanning og vikardekning og målrettede tiltak for å styrke PPT og rekruttere kvalifiserte spesialpedagoger. Uten slike grep vil manglende undervisningstimer gi varig læringstap, økt frafall og store samfunnskostnader på sikt. Rødt ber om svar fra kunnskapsministeren om hvilke tiltak som vil bli satt i verk for å stanse bortfallet av vedtaksfestede timer og sikre elevenes lovfestede rettigheter.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg vil først understreke at det er viktig at alle elever får oppleve å mestre og lære i skolen, og at de som trenger ekstra tilrettelegging får det de har krav på. Vi har gode individuelle rettigheter i opplæringsloven, men kunnskapsgrunnlaget viser at rettighetene ikke alltid blir oppfylt. Da ekspertgruppen ledet av Thomas Nordahl i 2018 kom med sin rapport om inkluderende fellesskap for barn og unge, viste rapporten at for mange fikk mangelfull oppfølging og at hjelpen ofte kom for sent. Siden da er det satt i gang en rekke statlige tiltak for å bedre situasjonen. Det er blant annet tydeliggjort i opplæringsloven at de som gir individuell tilrettelagt opplæring må oppfylle kompetansekravene for ansettelse i lærerstilling og PP-tjenestens doble mandat er tydeliggjort, slik at tjenesten skal jobbe tettere på barnehager og skoler for å forebygge utfordringer i opplæringen. Et annet sentralt tiltak er kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, som nå inngår i det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Over 5 600 lærere i skolen har fått tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk i perioden 2021-2025.
I tillegg til de statlige tiltakene vet jeg at det har vært jobbet godt og systematisk i mange kommuner. Det er kommuner og fylkeskommuner som har ansvaret for å oppfylle rettighetene i opplæringsloven. Staten legger rammene gjennom lov og bevilgninger, og følger opp med risikobaserte tilsyn, samt veiledninger, kompetansetiltak og annen støtte til kommunene. Skolen er en av få arenaer hvor staten har fastsatt bemanningsnormer for å sikre høy voksentetthet, men det er kommunene som har ansvaret for å ha nok og kompetente ansatte til å utøve de oppgavene de har på en tilfredsstillende måte. I 2025 har regjeringen sammen med samarbeidspartiene på Stortinget, styrket kommunesektorens frie inntekter med om lag 15 milliarder kroner, og i 2026 styrkes dette med en vekst på over 8 milliarder kroner.
Til sist vil jeg igjen understreke at jeg er opptatt av å følge med på og følge opp at alle elever skal få den tilretteleggingen de har behov for. Derfor ga departementet Utdanningsdirektoratet (Udir) i 2025 i oppdrag å gi oss kunnskap, status og tiltak for å sikre bedre tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. Inkludert i oppdraget skulle Udir også gi anbefaling om virkemidler for å sikre gjennomføring av vedtak etter opplæringsloven. Udir leverte sitt oppdragssvar i slutten av februar, og departementet jobber nå med oppfølgingen av funn og forslag til tiltak.