Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Hva vil statsråden gjøre på kort sikt for å sikre et stabilt og forutsigbart togtilbud på Jærbanen – for eksempel ved å omdisponere togmateriell fra andre deler av landet, stille statlige ressurser til rådighet for reparasjon av tog eller på annen måte bidra til at passasjerene får et kollektivtilbud de faktisk kan stole på, vurderer statsråden å omdisponere togmateriell fra andre deler av landet for å bedre situasjonen, og hvilke andre strakstiltak kan i så fall iverksettes på kort sikt for å få togene tilbake i drift?

Begrunnelse

Situasjonen på Jærbanen er nå helt uholdbar. Bare denne uken har det vært nærmere 120 innstilte avganger, og halvparten av togsettene er satt ut av drift på grunn av tekniske feil. Dette rammer tusenvis av pendlere og reisende på Jæren og Nord-Jæren, og svekker tilliten til kollektivtilbudet.
Jærbanen er selve ryggraden i kollektivtilbudet i regionen, og for mange er den helt avgjørende for å komme seg til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Når togene i praksis ikke går, tar det lang tid å vinne dem tilbake til kollektivtrafikken.

Svar

Jon-Ivar Nygård: I mars måned førte tekniske utfordringer til mange innstillinger i lokaltogtrafikken på Jærbanen. Jeg har forståelse for at perioder med mange innstillinger oppleves som krevende og frustrerende. Jeg har imidlertid fått opplyst at det er funnet løsning på disse utfordringene.
Jernbanedirektoratet har planlagt for at togparken som brukes på Jærbanen kan utvides når nye tog er faset inn på Østlandet. Innfasing av nye tog på Østlandet vil frigjøre togsett som kan overføres til andre toglinjer. De nye togene er imidlertid forsinket fra produsent. Frem til nye tog fases inn, vurderer ikke Jernbanedirektoratet det som aktuelt å overføre tog fra Østlandet til Jærbanen.
Som beskrevet i svar på tidligere spørsmål nr. 2182, nr. 2140, nr. 2107, nr. 1996, nr. 1782, nr. 1457 og nr. 1112 følger Jernbanedirektoratet situasjonen på Sørlandsbanen og Jærbanen tett. Jernbanedirektoratet har styrket oppfølgingen gjennom fast rapportering og regelmessige statusmøter, for å få bedre innsikt i utfordringene og for å kunne vurdere tiltak operatøren iverksetter.