Spørsmål

Anette Carnarius Elseth (FrP): Ifølge generelle prinsipper skal lover og forskrifter være tydelige, forståelige, så presise som mulig og i tillegg til å skrives i klart språk. Hvis forskrifter er uklare vet ikke folk hva som er lov eller ulovlig, håndhevingen kan bli tilfeldig og det kan oppleves urettferdig.
Er justisministeren enig i at man skal kunne lese en forskrift og skjønne hva man har lov til, og bør forskriften om markedsføring av usunn mat og drikke endres eller forklares bedre for lettere å forstå hva som er mulig og hva som er forbudt?

Begrunnelse

Norge har innført en ny forskrift som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn under 18 år. Dette gjelder ikke bare reklame, men også smaksprøver til barn og konkurranser der barn kan vinne godteri.
Den nye forskriften viser seg å være utfordrende når det gjelder forståelsen av lovligheten i et påskearrangement. I en velforening på Romerike i Akershus har man i år besluttet å avlyse det tradisjonelle arrangementet fordi det er usikkerhet om det fortsatt er lov med påskeeggjakt for lokalmiljøets barn med premier som sjokolade og godteri som kommer fra den lokale nærbutikken.
Det årlige arrangementet har aldri vært ment som reklame, men premiene blir sponset av en matvarekjede. Når premiene blir sponset kan alle barna delta, uavhengig av familiens økonomi siden dette da blir et gratis arrangement. Det er velforeningen og foreldrene som har stått for gjennomføringen av arrangementet, som årlig har vært et svært hyggelig og inkluderende tiltak for alle barna i lokalmiljøet.
Siden det er vanskelig å forstå om dette er innenfor eller utenfor loven, har velforeningen som nevnt valgt å avlyse enn å risikere å gjøre noe straffbart. Å levere ut appelsin som premie, eller ha 18 års grense med legitimasjonsplikt mens barna står utenfor gjerdet til barnehagen, ble valgt bort av velforeningen.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg svarer på ditt spørsmål til justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen, som ansvarlig statsråd for forskriften det dreier seg om.
Det er riktig og viktig at lover og forskrifter er tydelige, forståelige og så presise som mulig, slik at folk skal kunne forutse sin rettsstilling. Og jeg er enig med representanten i at man skal kunne lese en forskrift og skjønne hva man har lov til.
Samtidig er det i Norge vanlig at lover og forskrifter ikke gir svar på hvert enkelt tilfelle, men heller inneholder generelle og skjønnsmessige formuleringer. På den måten står bestemmelsene seg over tid og blir ikke så lange og omstendelige at de blir uleselige. Forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn er ikke mer skjønnspreget eller komplisert enn andre regelverk. Helsedirektoratet har også publisert et rundskriv til forskriften som gir veiledning om hvordan reglene skal forstås og praktiseres. I tillegg er direktoratet tilgjengelige for å veilede nærmere om enkeltsituasjoner.
Det er opp til Helsedirektoratet, som tilsynsmyndighet, å vurdere konkrete situasjoner. På generelt grunnlag vil jeg imidlertid minne om at det er aktiviteter med markedsføringshensikt som rammes av reglene. Tilbud og aktiviteter som det ikke ligger markedsføringshensikt mot barn og unge bak, vil ikke rammes av denne forskriften.
Avslutningsvis vil jeg minne om at forskriften vil bli evaluert. Dersom det oppstår noe som tilsier behov for å endre på den, vil vi vurdere det etter at den har fått fungere en tid.