Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Flere yrkesutdanninger krever i dag betaling av autorisasjonsavgift på 750–1000 kr for å få bruke tittel og motta riktig lønn, til tross for at høyere utdanning i utgangspunktet skal være gratis. Hva går avgiften konkret til og hva finansierer den i praksis?

Begrunnelse

Autorisasjonsavgiften rammer nyutdannede i sentrale velferdsyrker på et utsatt tidspunkt i livet. Avgiften, typisk mellom 750 og 1000 kroner per person, må betales før man kan bruke beskyttet yrkestittel og utøve sentrale oppgaver (f.eks. medikamenthåndtering for sykepleiere). I praksis betyr dette at nyutdannede kan stå uten mulighet til å arbeide som kvalifisert yrkesutøver og dermed tvinges til å ta lønnet arbeid som ufaglært inntil autorisasjonen er på plass. Konsekvensene er både økonomiske for den enkelte, unødvendig byråkratisk friksjon i overgangen fra utdanning til arbeid og en urimelig byrdefordeling der kostnaden bæres av nyutdannede fremfor fellesskapet. Spørsmålet er om det er hensiktsmessig at slike funksjoner finansieres direkte gjennom et engangsbeløp fra nyutdannede. Fra et rettssikkerhets- og forvaltningsperspektiv reiser ordningen spørsmål om forholdsmessighet og likebehandling: betaling er et vilkår for å kunne utøve lovpålagte oppgaver og få korrekt lønn. Når avgiften hindrer nyutdannede i å tre inn i yrket, kan avgiften oppleves som et økonomisk hinder som særlig rammer studenter med svak og uforutsigbar økonomi. Dette hindrer i tillegg målet om en rask overgang til arbeid i kritiske velferdsyrker. Vi ber statsråden redegjøre for hvilke vurderinger regjeringen gjør rundt avgiftens legitimitet, hva avgiftsinntektene dekker i detalj, og hvilke konkrete tiltak som kan sikre at nyutdannede umiddelbart kan arbeide som kvalifiserte fagpersoner uten å bære en urimelig økonomisk byrde.

Svar

Jan Christian Vestre: Spørsmålet er oversendt fra forsknings- og høyere utdanningsministeren til helse - og omsorgsministeren da eksempelet det vises til er hentet fra helse.

Helsepersonelloven § 48 a regulerer vilkårene for å få autorisasjon som helsepersonell.
Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon kan få lisens, jf. helsepersonelloven § 49.

Det er Helsedirektoratet som gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse, jf. helsepersonelloven § 53. Denne godtgjøringen er regulert i forskrift om gebyr ved behandling av søknad om autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og
godkjenning av etterutdanning for spesialister. Det betyr i praksis at den enkelte søker betaler et gebyr for behandlingen av sin søknad. Gebyrene skal finansiere Helsedirektoratets kostnader ved å saksbehandle søknadene.

Fram til 1. mars 2023 var gebyrene uavhengig av profesjon og uavhengig av hvor søker har sin utdanning fra. Dagens gebyrsatser er differensiert ut fra hvor ressurskrevende saksbehandlingen er ved de forskjellige typene søknader, men de dekker likevel ikke fullt ut Helsedirektoratets kostnader ved å saksbehandle søknadene.

Gebyrene for søker med utdanning fra utlandet ble redusert i 2024 etter at Stortinget bevilget 20 millioner kroner til å redusere kostnader forbundet med gjennomføring av tilleggskrav og gebyrer for behandling av søknader om autorisasjon og spesialistgodkjenning fra helsepersonell med utdanning fra utlandet, jf. Prp. 1 S (2023-2024).