Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden redegjøre for hvordan vedtaket til Stortinget fra 10. april 2025 om å "finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald" følges opp, når det samtidig meldes om at villgeitene avlives?

Begrunnelse

Stortinget fattet 10. april i 2025 følgende vedtak:

"Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald."

Denne vinteren har Mattilsynet arbeidet med å temme geiter, men også satt i gang arbeidet med å avlive geiter. Dette på tross av at stortingsvedtaket sier at avlivingen skulle stoppes, og at det skulle jobbes med andre løsninger. Mange frykter konsekvensene av arbeidet som nå er satt i gang.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Stortinget ba regjeringen om å «ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald».

I Prop. 1 S (2025-2026) er det gitt følgende tilbakemelding om oppfølgingen av vedtaket:

«Landbruks- og matdepartementet har vore i dialog med Mattilsynet om saka, og legg til grunn at Mattilsynet finn gode løysingar i samarbeid med andre interessentar. Desse interessentane er eigar av flokken, Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for bioøkonomi og verten for ei planlagd bevaringsbesetning. Det går føre seg arbeid for å etablere ei bevaringsbesetning og å avvikle resten av den forvilla geiteflokken. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 568, av 16. april 2025, med dette er følgt opp.»

Representanten begrunner spørsmålet blant annet med at Mattilsynet denne vinteren har «arbeidet med å temme geiter, men også satt i gang arbeidet med å avlive geiter».

Ordlyden i Stortingets vedtak er som nevnt følgende: «Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald.»

Før Stortingets anmodningsvedtak, hadde Mattilsynet av hensyn til dyrevelferd fattet vedtak om avvikling av dyreholdet – altså den forvillede geiteflokken på Kvist - innen 31. desember 2025. Avviklingen ble satt på vent mens det ble jobbet med å finne alternativer som både kunne sikre dyrevelferden og ta vare på genressurser i videre husdyrhold.

Jeg vil i denne sammenheng klargjøre at Mattilsynet er tilsynsmyndighet. Mattilsynet har fattet et vedtak som er rettet mot dyreeieren. Det er dyreeierens oppgave å følge opp dette på den måten vedkommende finner riktig.

En prosjektgruppe bestående av dyreeier, Norsk genressurssenter ved NIBIO og en lokal småbruker, utarbeidet en tids- og tiltaksplan for etablering av en bevaringsbesetning og avvikling av den forvillede flokken. Mattilsynet gav veiledning til gruppen, og utsatte fristen for avvikling til 31. mai 2027.

Gjennom vinteren 2025/2026 har prosjektgruppen arbeidet med temmingsforsøk. Jeg er gjort kjent med at målet har vært at flest mulig av geitene skulle inngå i en bevaringsbesetning. Mattilsynet har opplyst følgende om dette arbeidet:

«Daglig tilsyn, fôring, bruk av viltkamera og hestehenger som leskur, har ført til at mange flere dyr har oppholdt seg ved fôringsplassen i lengre perioder. Der har det vært kamp om fôret, og kamp om å komme inn i hengeren. Dette tilsier at dyra har hatt behov for den økte fôringen, og for å søke ly for vær og vind. Som følge av det økte tilsynet på Kvist har det også vært mulig å ta hånd om syke og skadde dyr som har blitt oppdaget. Status nå er at vi er kjent med at nærmere 40 dyr er avlivet som følge av sykdom, skade og/eller at de ikke er mulige å temme (og derfor heller ikke mulig å føre tilsyn med, eller gi hjelp til ved sykdom osv.) Totalt er ca 23 dyr tatt hånd om og oppstallet i fjøs.»

Prosjektgruppen har informert Mattilsynet om syke og skadde dyr som de har tatt hånd om, og som har blitt undersøkt og behandlet eller avlivet i samråd med praktiserende veterinær. Mattilsynet har opplyst at det er «dokumentert flere dyr med skader og sykdommer og dyr som ikke hadde overlevd dersom de ikke hadde blitt tatt hånd om. Mattilsynet har gjennomført tilsyn på Kvist i februar 2026 og observert at arbeidet utføres i samsvar med plan.»

Jeg forstår at det er et stort engasjement for geitene på Kvist, men det er viktig å huske at Mattilsynets vedtak bygger på faglige vurderinger av dyrevelferden til geitene. Jeg forstår at prosjektgruppen også har gjort observasjoner som bekrefter Mattilsynets vurderinger. Slik jeg ser det, er det grunnleggende at dyra skal ha tilsyn og stell, fôr og vann, hjelp ved sykdom, og ly fra vær og rovdyr. Individmerking og journalføring er viktig for sporing og dyrehelse, men også for overvåking av dødelighet og dyrevelferd.

I den forvillede geiteflokken på Kvist har ikke disse kravene vært oppfylt på lang tid, men dyreeier og resten av prosjektgruppen har nå gjort en stor innsats for at tamme og friske dyr fra flokken kan leve videre i et registrert dyrehold med god dyrevelferd. Disse dyra vil kunne beite på Kvist også i fremtiden, og videreføre en stamme med gammel norsk mjølkegeit fra Sogn på en god og forsvarlig måte.