Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil ministeren arbeide for å forenkle og digitalisere brukthandel ved å få å f.eks. åpne for digitale salgsmeldinger?

Begrunnelse

Dagens regelverk for blant annet profesjonelt kjøp av brukt gull og sølv er utdatert og unødvendig byråkratisk. Kravet om brukthandelsbevilgning kombinert med manuell dokumentasjon i en fysisk, politiplombert bok som føres med penn, står i sterk kontrast til myndighetenes mål om digitalisering, effektiv ressursbruk og forenkling for næringslivet. Ordningen påfører seriøse aktører betydelige administrative kostnader, samtidig som den binder opp politiets ressurser til oppgaver med begrenset kontrollverdi. Aktører har utviklet en moderne, digital salgsmelding der kunden identifiseres sikkert gjennom Vipps, og alle gjenstander dokumenteres med foto, tidsstempel og lagring som gir full sporbarhet i ettertid. Denne løsningen gir langt bedre dokumentasjon og kontrollmuligheter enn dagens papirbaserte system, og reduserer samtidig risiko for feil, mangler og omgåelser. Man skulle tro at digitale løsninger som oppfyller klare krav til identifikasjon, dokumentasjon og etterprøvbarhet kunne godkjennes som en fullgod erstatning for dagens fysiske bok og manuell føring. En slik modernisering vil redusere byråkrati, forenkle for seriøse næringsdrivende, frigjøre politiets ressurser og styrke kontrollen – i tråd med både næringspolitiske og digitalpolitiske mål.

Svar

Cecilie Myrseth: Stortinget vedtok våren 2024 endringer i brukthandellova, etter regjeringens forslag i Prop. 86 L (2023–2024). Endringene trådte i kraft 1. juli 2024. Formålet var å legge bedre til rette for en mer sirkulær økonomi og å forenkle hverdagen for næringsdrivende, samtidig som hensynet til å motvirke omsetning av stjålne gjenstander ivaretas der risikoen vurderes som størst.
Konkret innebar endringene at lovens virkeområde ble betydelig innskrenket. Brukthandellova gjelder nå kun for handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer av edelt metall, edelstener og perler, kulturgjenstander, kunstverk, samleobjekter og antikviteter, samt motorvogner og tilhengere til motorvogner. Tidligere omfattet regelverket all handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer. Endringene er ment å redusere unødvendige administrative byrder for næringsdrivende og dermed stimulere til økt omsetning av brukte varer.
Jeg har forståelse for at aktører som fremdeles er omfattet av regelverket kan oppleve det som byråkratisk. Når det gjelder spørsmålet om digitalisering, vil jeg imidlertid understreke at verken brukthandellova eller brukthandelforskrifta er til hinder for at protokollføringen kan skje digitalt, så lenge kravene til innhold, sporbarhet og tilgjengelighet for kontroll oppfylles. Regelverket stiller krav til hvilke opplysninger som skal registreres, men er i utgangspunktet teknologinøytralt når det gjelder hvordan dette gjøres.
Det er politiet som er lokal tillatelses- og kontrollmyndighet etter brukthandellova. Det enkelte politidistrikt har ansvar for å håndheve regelverket og for å vurdere hvordan kravene til protokollføring kan oppfylles i praksis. Jeg legger til grunn at politiet innenfor gjeldende regelverk kan akseptere digitale løsninger som gir like god eller bedre kontroll enn tradisjonelle papirbaserte systemer.
Regjeringen er opptatt av digitalisering og forenkling for næringslivet. Innenfor rammene av gjeldende regelverk mener jeg det er rom for løsninger som ivaretar både hensynet til effektiv næringsvirksomhet og behovet for kontroll.