Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): 30. mars vedtok Knesset en lov som gjør dødsstraff ved henging standard dom i israelske militære domstoler for palestinere på Vestbredden som ifølge israelske myndigheter har begått terrorisme med drap som følge. Folkeretten legger sterke begrensninger på okkupantens rett til å vedta lover for den okkuperte befolkningen. Det skal ikke vedtas lover som behandler det okkuperte folket inhumant.
Hvilke tiltak vil utenriksministeren ta i bruk som reaksjon mot israelske myndigheters innføring av dødsstraff for palestinere under okkupasjon?

Begrunnelse

Knesset innfører dødsstraff for palestinere som med “vilje forårsaker død” gjennom handlinger Israel definerer som terrorisme. I okkuperte Vestbredden blir dødsstraff standard straffeutmåling ved slike domfellelser og i Israel får domstolene autorisasjon til å ilegge dødsstraff for personer som har begått drap der handlingen blir begått med mål om “å benekte statens Israels eksistens”. Loven om dødsstraff vil dermed kun ramme palestinere.

Det er ikke mulighet for å anke og den tiltalte vil umiddelbart bli satt i isolasjon. Avrettingen skal skje innen 90 dager. Familien til offeret får lov til å være til stede, mens familien til den dømte ikke får ta farvel med den dømte eller være til stede.

Den nye loven om dødsstraff må sees i sammenheng med den systematiske bruken av tortur mot palestinere i israelsk fangenskap siden oktober 2023, dokumentert i den siste rapporten fra FNs spesialrapportør for Palestina. Den internasjonale komiteen mot tortur uttrykte i 2025 alvorlig bekymring og de beskriver Israels behandling av palestinere i fangenskap som en statlig politikk med organisert og utbredt bruk av tortur og mishandling.

Loven er i strid med Genèvekonvensjonene som legger sterke begrensninger på bruk av dødsstraff og som legger sterke begrensninger på okkupantens rett til å innføre nye liver. Knessets nye lov har mottatt sterk kritikk fra FN, Amnesty International med flere.

Svar

Espen Barth Eide: Norge fordømmer den israelske nasjonalforsamlingens vedtak av loven som utvider mulighetene for å idømme dødsstraff. Dødsstraff er noe Norge tar avstand fra i enhver sammenheng. Retten til liv og respekten for menneskets verdighet og ukrenkelighet er forutsetninger for menneskerettighetene. Dødsstraff bryter med disse prinsippene og er i seg selv inhumant. Det er heller ikke dokumentert at dødsstraff virker avskrekkende.

Dødsstraff eksisterer formelt i israelsk rett allerede, men har kun vært fullbyrdet én gang (Adolf Eichmann, 1962). Vedtaket i Knesset markerer et avvik fra internasjonale normer og innebærer et markant brudd med etablert israelsk praksis og tidligere posisjoner.

Slik loven er formulert vil den i praksis bare rette seg mot palestinere og dermed kunne være i strid med diskrimineringsforbudet i folkeretten. Det er også bekymringsfullt at loven legger opp til behandling av saker om dødsstraff i militære domstoler, med risiko for betydelig svekkelse av grunnleggende rettssikkerhetsgarantier i de mest alvorlige straffesaker. Dersom loven utfordres i israelske domstoler, kan det ikke utelukkes at den vil bli underkjent på konstitusjonelt grunnlag.

Både Norge og en rekke andre land har uttrykt sterk kritikk av det israelske lovvedtaket. I likhet med flere europeiske land og FN-eksperter oppfordret jeg Israel til å trekke forslaget før behandling i nasjonalforsamlingen. Dette er konsistent med den norske innsatsen for å avskaffe dødsstraff globalt. Norge sluttet seg dessuten til EUs uttalelse om lovvedtaket fra 31. mars i år som tydelig oppfordrer Israel til å leve opp til sine internasjonale forpliktelser. Norge vil både bilateralt overfor Israel og i relevante multilaterale fora være tydelig i vår motstand mot dødsstraff generelt og mot innføringen av denne loven spesielt.

I samarbeid med mange andre i det internasjonale samfunn vil vi også fortsette arbeidet for å få slutt på den ulovlige israelske okkupasjonen og støtte opp om realiseringen av en to-statsløsning.