Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Hvilke konkrete tiltak, utenom å justere faktorbruken, vil statsråden iverksette innenfor gjenkjøpsordningen for å bringe relevant industri i Nord-Norge i kontakt med internasjonale forsvarsbedrifter som har gjenkjøpsforpliktelser i Norge?

Begrunnelse

Jeg viser til at statsråden i sitt svar på mitt spørsmål Dokument nr. 15:799 (2025-2026) beskriver et pågående arbeid med å revidere vår forsvarsindustrielle strategi, og at det i den forbindelse også vil bli foretatt en gjennomgang av faktorbruken i industrisamarbeidsavtalene for å klarlegge om justeringer i disse faktorene, eller andre tiltak, kan bidra til blant annet å stimulere næringslivet i regionene bedre.

Gjenkjøp for bedrifter i Nord-Norge er tilnærmet null. Jeg har sett det fylkesvise gjenkjøpsregnskapet for perioden 2015-2024. Faktorene må justeres vesentlig for landsdelen. Det kan ikke være hverken riktig eller bra at det er de samme faktorer i Nord-Norge som det er for Buskerud.

Næringslivet i landsdelen er godt motivert for å arbeide med utenlandsk forsvarsindustri. Imidlertid har det vist seg å være tilnærmet umulig å få kontakt med de utenlandske forsvarsbedriftene som har gjenstående gjenkjøpsforpliktelser. Talløse henvendelser og invitasjoner blir ikke besvart.

De utenlandske bedriftene som har gjenkjøpsforpliktelser, må styres til å etablere kontakt med landsdelens forsvarsindustri. Forsvarsdepartementet bør iverksette konkrete tiltak overfor anskaffelsesmyndigheten slik at et samarbeide etableres mellom utenlandske forsvarsbedrifter og bedrifter i landsdelen som en konsekvens at det er motiverende tiltak og endrede faktorer gjeldende for landsdelen.

Nordområdene omtales av regjeringen som Norges viktigste strategiske satsingsområde. I en stadig mer alvorlig og uforutsigbar geopolitisk situasjon, er tiden overmoden for å gjennomføre tiltak i landsdelen – med tydelige prioriteringer for hvordan næringslivet i landsdelen kan bistås i å komme i tett kontakt med utenlandsk forsvarsindustri med gjenkjøpsforpliktelser.

Ambisjonene i regjeringens nordområdestrategi og i Langtidsplanen for Forsvaret må følges opp i praksis ved at næringslivet i landsdelen aktiveres og blir en del av gjenkjøpsregimet på lik linje som resten av landet.

Vi trenger sterke og stabile ordninger for samarbeid mellom sivile og militære aktører, inkludert deling av infrastruktur og en leverandørutvikling som også sikrer mindre, lokale aktører muligheten til å vinne anbud fra forsvaret. Lange logistikklinjer er ikke forenlig med høy beredskap.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Jeg viser til mitt svar av 23.12. 2025 til Stortinget på spørsmål nr. 799 (2025-2026) fra representant Eilertsen, hvor jeg ga en redegjørelse for prinsippene regjeringen har lagt til grunn for industrisamarbeidsavtaler (tidligere omtalt som gjenkjøp).
Som jeg peker på der, anser jeg at de etablerte rammene for industrisamarbeid tjener norsk forsvarsindustri og nasjonale sikkerhetsinteresser godt.
Representanten uttrykker at bedrifter i Nord-Norge har fått liten uttelling for samarbeids-prosjekter, eller annen aktivitet, med basis i industrisamarbeidsavtaler mellom forsvars-sektoren og internasjonal industri med gjenkjøpsforpliktelser, samt at nordnorske bedrifter har vanskeligheter med å oppnå kontakt med de internasjonale leverandørene.
I Meld. St. nr. 17 (2020-2021), som er siste gang Stortinget behandlet ordningen med industrisamarbeidsavtaler, legges det vekt på at internasjonal industri finner norske samarbeidsparter og underleverandører som de vurderer konkurransedyktige mht. pris og kvalitet. Alternativt at samarbeidsprosjektet representerer et teknologiområde som faller innenfor teknologiske kompetanseområder som er redegjort i Meld. St. nr. 17 (2020 – 2021) for å styrke den norske forsvarsindustrielle basen innenfor disse områdene.
Med bakgrunn i denne praksisen er det derfor et ansvar for de internasjonale leverandørene å finne norske samarbeidspartnere. Det gis informasjon fra Forsvarsmateriell om måter industrien kan finne hverandre, blant annet ved hjelp av kontaktnettet til Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSJ), men den konkrete kontakten må gå industrien i mellom.
I de tilfeller deler av industrisamarbeidsforpliktelsen ivaretas gjennom myndighet-til-myndighetsavtaler har Forsvarsdepartementet en mer direkte rolle i å finne aktuelle norske leverandører som kan kobles med den utenlandske myndigheten, slik som det for tiden arbeides med oppfølging av fregattsamarbeidet med Storbritannia. Det er for tidlig å si noe konkret om hva dette vil resultere i.
Som redegjort i tidligere refererte svar til Stortinget er Forsvarsdepartementet i gang med å revidere vår forsvarsindustrielle strategi, inkludert modellen for industrisamarbeid, men dette arbeidet er ikke konkludert.
Regjeringen arbeider kontinuerlig med å realisere målene i nordområdestrategien herunder å legge til rette for at industrien i Nord-Norge kan bidra i å realisere langtidsplanen.