Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2334 (2025-2026)
Innlevert: 12.04.2026
Sendt: 13.04.2026
Til behandling

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV): Vil statsråden trekke instruksen av 19. september 2022 (GI-15/2022) i lyset av Høyesteretts ferske dom i saken til Merharvit Teklia, der det blir slått fast at praksisen instruksen legger opp til ikke er i tråd med norsk lov og flyktningkonvensjonen, og hvilke følger vil dommen få for avslag på asylsøknader som utlendingsmyndighetene har gitt med bakgrunn i instruksen?
Fredag før påske kom nyheten om at Merharvit Teklia vant fram i Høyesterett. Hun og hennes barn fikk oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening i 2022. Hun søkte senere, i 2023, om asyl i Norge for henne selv og hennes barn, på bakgrunn av at hun risikerte forfølgelse og fengsling i Eritrea. Hun fikk avslag på søknaden, som følge av at hun alt hadde oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening. Utlendingsmyndighetene la til grunn at søkere som allerede har oppholdstillatelse i Norge, ikke risikerer forfølgelse i hjemlandet fordi de ikke kan sendes tilbake dit.
Avslagene var i samsvar med en instruks fra september 2022. Før september 2022 kunne personer med oppholdstillatelse gjennom for eksempel familiegjenforening, også få innvilget asyl. Denne praksisen ble endret i 2022 som følge av instruksen, om slår fast at asylsøker med oppholdstillatelse i Norge som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, som utgangspunkt ikke vil ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse eller overgrep etter utlendingsloven § 28 første ledd, fordi søkeren ikke trenger å returnere til hjemlandet.
Nå har Høyesterett slått fast at avslagene i Teklias sak var ugyldige, og konkludert med at praksisen instruksen la opp til ikke er i tråd med norsk lov eller FNs flyktningkonvensjon. Retten slår fast at det ikke er adgang til å legge vekt på at søkeren har en annen oppholdstillatelse i Norge, og at den som risikerer forfølgelse i hjemlandet etter FNs flyktningkonvensjon artikkel 1 A, har krav på asyl i Norge etter utlendingsloven § 28. Dommen avklarer altså at det ikke er relevant i asylvurderingen om søkeren allerede har oppholdstillatelse i Norge på annet grunnlag.
Klassekampen skriver 7. april at minst 157 personer har fått avslag på sine søknader etter endret praksis som følge av instruksen.
Svaret er ennå ikke tilgjengelig