Spørsmål

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV): Vil statsråden trekke instruksen av 19. september 2022 (GI-15/2022) i lyset av Høyesteretts ferske dom i saken til Merharvit Teklia, der det blir slått fast at praksisen instruksen legger opp til ikke er i tråd med norsk lov og flyktningkonvensjonen, og hvilke følger vil dommen få for avslag på asylsøknader som utlendingsmyndighetene har gitt med bakgrunn i instruksen?

Begrunnelse

Fredag før påske kom nyheten om at Merharvit Teklia vant fram i Høyesterett. Hun og hennes barn fikk oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening i 2022. Hun søkte senere, i 2023, om asyl i Norge for henne selv og hennes barn, på bakgrunn av at hun risikerte forfølgelse og fengsling i Eritrea. Hun fikk avslag på søknaden, som følge av at hun alt hadde oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening. Utlendingsmyndighetene la til grunn at søkere som allerede har oppholdstillatelse i Norge, ikke risikerer forfølgelse i hjemlandet fordi de ikke kan sendes tilbake dit.

Avslagene var i samsvar med en instruks fra september 2022. Før september 2022 kunne personer med oppholdstillatelse gjennom for eksempel familiegjenforening, også få innvilget asyl. Denne praksisen ble endret i 2022 som følge av instruksen, om slår fast at asylsøker med oppholdstillatelse i Norge som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, som utgangspunkt ikke vil ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse eller overgrep etter utlendingsloven § 28 første ledd, fordi søkeren ikke trenger å returnere til hjemlandet.

Nå har Høyesterett slått fast at avslagene i Teklias sak var ugyldige, og konkludert med at praksisen instruksen la opp til ikke er i tråd med norsk lov eller FNs flyktningkonvensjon. Retten slår fast at det ikke er adgang til å legge vekt på at søkeren har en annen oppholdstillatelse i Norge, og at den som risikerer forfølgelse i hjemlandet etter FNs flyktningkonvensjon artikkel 1 A, har krav på asyl i Norge etter utlendingsloven § 28. Dommen avklarer altså at det ikke er relevant i asylvurderingen om søkeren allerede har oppholdstillatelse i Norge på annet grunnlag.

Klassekampen skriver 7. april at minst 157 personer har fått avslag på sine søknader etter endret praksis som følge av instruksen.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig