Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): Hvordan vurderer statsråden dagens diskonteringsrate for fremtidige helseeffekter i helseøkonomiske vurderinger, og er den hensiktsmessig med tanke på avanserte terapier og engangsbehandlinger som kan ha langvarig eller potensielt kurerende effekt?

Begrunnelse

Alternativkostnaden i Norge blir av mange vurdert som for lav, og kan bidra til å hemme innovasjon. Diskonteringsraten i norske helseøkonomiske analyser er i dag 4 prosent for både kostnader og helseeffekter. Stadig flere nye avanserte behandlinger gis som engangsbehandlinger med potensielt langvarig eller livslang effekt. En høy diskonteringsrate reduserer nåverdien av helsegevinster, noe som kan bidra til at behandlinger med varig effekt fremstår mindre kostnadseffektive enn deres samlede helsegevinst tilsier. Med den medisinske utviklingen vi nå ser, der avanserte terapier i økende grad erstatter livslang kronisk behandling, fremstår det som relevant å sikre at prioriteringssystemet i tilstrekkelig grad fanger opp den langsiktige helsegevinsten.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg viser til til Direktoratet for medisinske produkters retningslinjer for metodevurdering av legemidler: Retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for metodevurdering av legemidler - Direktoratet for medisinske produkter.

I retningslinjene fremkommer det at sammenligninger av gevinster og kostnader som oppstår i ulike tidsperioder i en kost-nytteanalyse diskonteres til nåverdi. Årlige gevinster og kostnader skal diskonteres med samme diskonteringsrente. Diskonteringsrenten, også omtalt som kalkulasjonsrenten, er fastsatt av Finansdepartementet, jf. Rundskriv R-109 - Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 2021. Tilnærmingen er i tråd med vurderinger i St. meld. 34 (2015-2016). I Rundskriv R-109 fremgår det at:

«For å kunne sammenligne og summere nytte- og kostnadsvirkninger som oppstår på ulike tidspunkt, er det behov for en kalkulasjonsrente. Diskontering med bruk av en kalkulasjonsrente er en systematisk og transparent metode for å omregne alle prissatte virkninger til den verdien de vil ha i et bestemt år (henføringsåret). Når henføringsåret er i starten av tiltakets levetid, kalles dette nåverdiberegninger.

For statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private aktører skal en kalkulasjonsrente tilsvarende den som private bedrifter står ovenfor benyttes.

For øvrige statlige tiltak skal den risikojusterte kalkulasjonsrenten som angitt i tabellen under benyttes.

»

• Svaret i pdf-format