Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Mener kunnskapsministeren at den foreslåtte innholdslisten som nå er sendt på høring, gir god nok forståelse av vår felles kristne kulturarv og at en så tidlig introduksjon av temaer knyttet til seksualitet og kjønnsidentitet (allerede på 1. og 2. trinn), er pedagogisk forsvarlig?

Begrunnelse

Kunnskapsdepartementet har nylig sendt ut på høring en innholdsliste/føringer knyttet til undervisning i blant annet samfunnsfag og skolens tverrfaglige arbeid. Flere aktører innen skole, kirke og frivillig sektor har reagert på denne høringen og uttrykt bekymring for at temaer som seksualitet og kjønnsidentitet foreslås introdusert allerede på 1. og 2. trinn. Kritikken retter seg både mot alderstilpasning og pedagogisk begrunnelse, og mot at slike temaer gis plass på et svært tidlig tidspunkt i skoleløpet.

Samtidig peker flere av de samme aktørene på at den kristne kulturarven og det verdigrunnlaget som historisk har vært sentralt i utviklingen av det norske samfunnet, i liten grad løftes fram i den foreslåtte innholdslisten. Dette står i kontrast til opplæringslovens og læreplanverkets understreking av skolens ansvar for å formidle sentrale elementer av norsk kulturarv. Bekymringen, som blant annet er omtalt i avisen Dagen, gjelder hvorvidt den foreslåtte prioriteringen i høringsdokumentet gir en riktig balanse, og om hensynet til barns modenhet, foreldrerett og livssynsmangfold er tilstrekkelig ivaretatt.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Skolen er en viktig arena som skal gi felles rammer, erfaringer og referanser for elevene. Skolen har et bredt mandat og tydelig verdigrunnlag, og det er stor oppslutning om dette. Samtidig er det slik at skolene og lærerne i læreplanene, som sist ble revidert gjennom fagfornyelsen i 2020, har et stort handlingsrom til å tolke hvordan de kan ivareta læreplanverkets intensjoner og til velge innhold og metoder i opplæringen for at elevene kan nå målene på best mulig måte.

Tilbakemeldinger viser at mange lærere og skoler er tilfredse med å ha dette handlingsrommet – det bidrar til at de kan tilpasse innhold og metoder til elevgruppen, til lokale forhold og til tidsaktuelle hendelser. Det skal de fortsatt ha rom for. Samtidig ser vi at skoler er usikre på om de bruker handlingsrommet på en god måte, og at det kan være krevende å arbeide med skolens verdigrunnlag i de ulike fagene og vurdere og velge relevant innhold. Regjeringen vil derfor i større grad bidra til å støtte skolens arbeid med verdigrunnlaget i skolen og bidra med felles referanserammer og økt innsikt i felles historie, kulturarv og tradisjoner. Det skal derfor utvikles veiledende støttemateriell til dette arbeidet i skolen.

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide veiledende innholdslister som hovedsaklig kan støtte opplæringen i fagene norsk, samfunnsfag, KRLE, mat og helse, musikk og kunst og håndverk. Direktoratet har på dette grunnlaget nedsatt grupper med fagpersoner som skal utarbeide forslag til innholdslistene. I første omgang gjelder det norske og samiske læreplaner i samfunnsfag og musikk, og læreplaner i norsk og samisk. Innholdslisten til KRLE vil etter planen være klar til skoleåret 2027/2028.

Jeg er opptatt av at politikerne ikke skal detaljstyre innhold i norsk skole – uansett hvem som har statsministeren. Derfor er innholdet i listene knyttet til kompetansemål i læreplanene. Jeg vil minne om at det er et kompetansemål i læreplanen i samfunnsfag at elevene etter 2. trinn skal kunne samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres. De skal også kunne presentere og gi eksempler på rettigheter barn har i Norge og verden, og hva barn kan gjøre ved brudd på disse rettighetene. Det er disse kompetansemålene fagpersonene har forholdt seg til når de har valgt ut barns rettigheter som et innholdselement. Kompetansemålene i faget er ikke endret med forslaget til innholdslister.

For meg er det viktig at vi ikke skal kreve at lærere og fagfolk i skolen skal vise fram verken partibok eller redegjøre for hvilket religiøst trossamfunn de tilhører før de får gjøre faglige vurderinger. Verdigrunnlaget, slik det er formulert i § 1-3 i opplæringslova, har et tverrpolitisk Storting stilt seg bak. Det er også det som er utgangspunktet for innholdslistene.

Innholdslistene er utarbeidet av fagfolk, de skal være veiledende og dynamiske, og de skal bidra til at lærere kan hjelpe elevene til å oppnå nødvendig kompetanse i fagene. Jeg har ingen ønsker om å detaljstyre innholdet i listene. Listene har nå vært ute på en åpen spørring og det er bra at de skaper offentlig debatt. Alle som ønsker har kunnet sende inn innspill, også politikere, men det er fagfolkene som skal vurdere og anbefale innhold, helhet og sammenheng med læreplan og kompetansemål.