Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Hvor stor andel av strømforbruket til datasentre i Norge går til utvinning av kryptovaluta, og hvor stor andel av reservert nettkapasitet er knyttet til slik virksomhet?

Begrunnelse

Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) er det per 20. mars 2026 registrert 104 datasentre i Norge, hvorav 55 er kommersielle datasenteroperatører. Åtte av disse har oppgitt at virksomheten helt eller delvis omfatter utvinning av kryptovaluta. Nkom offentliggjør imidlertid ikke opplysninger om abonnert effekt for de enkelte datasentrene, til tross for at slike opplysninger er omfattet av registreringsplikten (jf. forskrift om datasenter § 1-3, tredje ledd). Manglende offentliggjøring av disse dataene innebærer at det ikke er mulig å fastslå hvor stor andel av samlet effektkapasitet, og dermed faktisk strømforbruk, som benyttes til kryptovalutautvinning i Norge. (Ifølge Elhub var det samlede strømforbruket til norske datasentre i 2025 på 3,15 TWh). Videre fremgår det av Statnetts statistikk over tilknytningssaker at datasentre til sammen har reservert 3 556 MW nettkapasitet, som tilsvarer om lag 45 prosent av den totale reserverte kapasiteten i kraftnettet. På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for hvor stor andel av strømforbruket til datasentre som går til utvinning av kryptovaluta, samt hvor stor andel av reservert nettkapasitet – eller hvor mange av datasenteraktører i reservasjonskøen – som er knyttet til kryptovalutautvinning.

Svar

Karianne O. Tung: Digitaliseringen av Norge er avhengig av tilgang på datakraft – og dermed datasenterkapasitet. Perspektivmeldingen peker på at vi får en eldre befolkning og knappere tilgang på arbeidskraft fremover. Vi må bruke kunstig intelligens og ny teknologi til å løse store samfunnsutfordringer. Vi trenger teknologiutvikling til forskning, til sykehus og pasientbehandling, til effektivisering i det offentlige og til økt konkurransekraft for næringslivet. Derfor trenger vi datasentre i Norge også i tiden fremover. Dersom vi ikke har datasenterkapasitet i Norge og Europa, vil datasenterkapasiteten det er behov for bygges opp i land med andre sikkerhetsinteresser, lover og verdier enn våre. Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi er tydelig: Vi må gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet og konkurranseevnen i norsk økonomi.

Datasentre er viktig for Norges digitale handlingsrom. Jeg vil understreke at under denne regjeringen ble datasenternæringen særskilt regulert for første gang gjennom ny ekomlov og datasenterforskrift i 2025. Reguleringen har sørget for en langt bedre oversikt over næringen enn tidligere. Jeg vil også påpeke at Norge ligger i front sammenliknet med andre europeiske land når det gjelder å regulere datasentre. Regjeringen er tydelig på at datasenternæringen er en subsidiefri, lønnsom, men også kraftkrevende næring. På denne bakgrunnen vurderes ytterligere grep for å begrense kryptoutvinning, som er særlig kraftkrevende og gir få arbeidsplasser. Samtidig er det viktig å ikke svekke rammevilkårene for de mer samfunnsnyttige datasentrene.

Ordningen med registreringsplikt, som forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), er basert på selvrapportering. Opplysningene gir blant annet informasjon om abonnert elektrisk effekt og anslag over andel av kraftforbruket som brukes til kryptoutvinning. Med abonnert elektrisk effekt menes nettkapasitet som har blitt tildelt og som er tilgjengelig for bruk i virksomheten, ikke det faktiske strømforbruket. Nkoms tall inkluderer heller ikke datasenteraktører som i dag har fått reservert nettkapasitet. For en oversikt over reservert nettkapasitet og faktisk strømforbruk, viser jeg til nettselskapenes egne oversikter.

Nkom opplyser at det, per 28. april 2026, er registrert 66 datasenteroperatører med til sammen 106 datasentre (kommersielle og virksomhetsinterne). 102 datasentre er i drift. Av disse er det 9 datasenteroperatører som har opplyst om en prosentvis andel av kraftforbruket som skal anvendes til utvinning av kryptovaluta. Samlet sett har disse 9 datasenteroperatørene en abonnert elektrisk effekt på 318 MW. Basert på anslagene fra de 9 datasenteroperatørene som opplyser at hele eller deler av kraftforbruket deres vil gå til kryptoutvinning, melder Nkom at det ser det ut til at 183 MW av den samlede abonnerte elektriske effekten for disse datasenteroperatørene skal anvendes til slik virksomhet. Det utgjør om lag 20 prosent av den samlede registrerte abonnerte elektriske effekten for alle datasentrene som er i drift.