Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2545 (2025-2026)
Innlevert: 27.04.2026
Sendt: 27.04.2026
Besvart: 04.05.2026 av utenriksminister Espen Barth Eide

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Kan utenriksministeren redegjøre for hvor store ressurser regjeringen bruker på å påvirke EUs Arktis-strategi, med mål om å endre EUs ønske om moratorium på olje- og gassutvinning i Arktis?
Siden 2021 har EU-kommisjonen ønsket et moratorium mot olje- og gassutvinning i Arktis. Standpunktet henger sammen med EUs ambisjoner om fossil utfasing og ivaretakelse av den verdifulle naturen i Arktis.
En regelmessig oppdatering av EUs Arktis-strategi ventes denne høsten. Ifølge mediesaker i blant annet Financial Times og Energi og Klima utsettes EU-kommisjonen i den forbindelse for et sterkt lobby-press fra norske myndigheter, hvor målet er å endre EU-kommisjonens syn på olje- og gassutvinning i Arktis. Jeg forstår det som at både Statsministeren og Klima- og miljøministeren har hatt møter med EU-kommisjonen hvor målet har vært å endre EUs syn.
Spørsmålet er hvor store ressurser regjeringen, herunder Utenriksdepartementet, Statsministerens kontor, Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og andre statlige organer bruker på å påvirke EUs posisjon på dette spørsmålet.

Espen Barth Eide: Regjeringen fører en løpende og bred dialog med EU på områder av betydning for norske interesser, herunder spørsmål som berører Arktis. I forbindelse med EUs forestående revisjon av sin arktiske strategi er det i norsk interesse å være en aktiv og konstruktiv dialogpartner.
Regjeringen oversendte sitt innspill til Kommisjonens arbeid med revisjonen av EUs arktiske strategi 20. mars. Innspillet reflekterer bredden i norske interesser i Arktis, herunder næringsvirksomhet, klima- og miljøhensyn, urfolksperspektiver, forskning og sikkerhetspolitiske forhold. I tillegg er en rekke norske aktører aktive over for EU i både dette konkrete arbeidet og i andre saker som treffer norske interesser.
Dialogen med EU om Arktis, herunder arbeidet knyttet til revisjonen av EUs arktiske strategi, inngår som en del av den ordinære virksomheten i berørte departementer og i relevante statsråders konstitusjonelle ansvar. Regjeringen har i dialogen lagt vekt på helhet og sammenheng i EUs arktiske engasjement, snarere enn å løfte frem enkeltsaker isolert.