Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Hvordan påvirker økte drivstoffpriser pågående kontrakter, og hvilke innvirkning har det på kontrakter som enda ikke er signert?

Begrunnelse

Viser til stor økning i drivstoffpriser.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg tolker spørsmålet til å gjelde statens kjøpsordninger for transporttjenester innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Dette omfatter kjøp av persontransport med tog, riksveiferjer, sjøtransportstjenester på strekningen Bergen–Kirkenes, regionale flyruter (FOT-ruter) og avisdistribusjon i områder uten kommersiell dekning.

Statens kjøp av transporttjenester skjer gjennom kontrakter som er utformet med ulike mekanismer for å håndtere endringer i kostnadsnivået i kontraktsperioden. Hvordan konsekvensene av økte drivstoffpriser håndteres, vil variere mellom de ulike kontraktene, blant annet avhengig av hvordan risiko er fordelt mellom staten og tjenesteyter, og hvilke reguleringsmekanismer som er avtalt.

For statens kjøp av persontransport med tog, er det kun tog som inngår i trafikkavtalen med SJ Norge som kjøres på diesel. Økte drivstoffpriser påvirker energikostnadene på de ikke-elektrifiserte strekningene Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen. I den reforhandlede avtalen med SJ Norge fra 2022 ble det etablert en kompensasjonsordning for energipriser, med risikodeling mellom staten og operatøren. Oppdragsgiver, Jernbanedirektoratet, dekker 50 prosent av energipriser over et nivå som ligger 15 prosent over det som ble lagt til grunn i tilbudet. Ordningen balanserer hensynet til å håndtere uforutsette kostnadsøkninger med behovet for å opprettholde insentiver til kostnadseffektiv drift. Trafikkavtalen gjelder til og med desember 2030. Ved kommende konkurranser vil det vurderes hvordan risiko knyttet til drivstoffkostnader bør håndteres.

For riksveiferjedriften gir økte drivstoffkostnader høyere driftskostnader for ferjeselskapene. I de fleste kontrakter reguleres kontraktbeløpet ved bruk av kostnadsindekser, noe som innebærer at økte drivstoffkostnader i stor grad overføres til Statens vegvesen som oppdragsgiver. Hvor raskt kostnadsøkningene slår inn, vil variere. Statistisk sentralbyrås kostnadsindeks for innenriks sjøfart, delindeks ferje, benyttes i mange av kontraktene. Drivstoffkomponenten i indeksen beregnes på grunnlag av prisutviklingen for marint drivstoff, inkludert CO2- og svovelavgifter.

For statens kontrakt om drift av kystruten Bergen–Kirkenes justeres vederlaget i henhold til samme indeks som riksveiferjene. Økte drivstoffpriser vil dermed slå ut i vederlaget med et tidsetterslep.

For statens kjøp av regionale flyruter (FOT-rutene) er det i kontraktene for inneværende avtaleperiode tatt inn en egen bestemmelse om endringer i drivstoffkostnader. I henhold til kontrakten kan begge parter kreve vederlagsjustering dersom de faktiske drivstoffkostnadene avviker vesentlig fra kostnadene som ble lagt til grunn på tilbudstidspunktet. En slik justering skal baseres på dokumenterte, faktiske kostnadsendringer og avregnes over en gitt periode. I den nylig utlyste konkurransen om regionale flyruter i Sør-Norge er det lagt opp til at drivstoffkostnader i større grad håndteres gjennom kontraktenes løpende reguleringsmekanismer.

Samferdselsdepartementet har nylig inngått en kort kontrakt om avisdistribusjon i områder uten kommersiell dekning. Denne kontrakten vil justeres med endringen i Statistisk sentralbyrås kostnadsindeks for vare og lastebiltransport, totalindeks nærtransport, dersom opsjonen til forlengelse blir utløst, slik at endringer i blant annet drivstoffkostnader reflekteres i vederlaget over tid.

For kontrakter som ennå ikke er inngått, vil utviklingen i drivstoffpriser kunne påvirke tilbudsprisene på tvers av de ulike kjøpsordningene.