Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Hva mener statsråden om at det ser ut til at Forbrukertilsynet ikke har gjennomført tilsyn med nettverksselskaper (MLM), sett i lys av at overføringen fra Lotteritilsynet til Forbrukertilsynet var ment å skulle bidra til at ulovlige pyramidespill kunne stanses tidligere, og hvordan vil statsråden sikre at Forbrukertilsynet har mandat og kapasitet til å ivareta sitt viktige tilsynsansvar?

Begrunnelse

Forbrukertilsynet overtok for tre år siden ansvaret for å gjennomføre tilsyn med nettverksselskaper, også kalt multi-level marketing (MLM). Mitt inntrykk er at del av begrunnelsen for å overføre tilsynsansvaret fra Lotteritilsynet til Forbrukertilsynet var at regjeringen mente ulovlige pyramidespill kunne stanses på et tidligere tidspunkt, ved at Forbrukertilsynet kan ettergå markedsføringen. Dagens Næringsliv har avslørt at Forbrukertilsynet så langt ikke har ført tilsyn med selskaper som driver med MLM, tilsynelatende gråsonen mellom pyramide- og direktesalg. For mange mennesker kan det å lures inn i ulovlige pyramidesalg være en gjeldsfelle det er vanskelig å komme ut av, og det er et åpenbart ansvar for tilsynsmyndighetene å bidra til å forebygge dette.

Svar

Lene Vågslid: Pyramidespill kan ramme forbrukere hardt, både økonomisk og personlig. Risikoen er særlig stor når ordningene bygger på rekruttering av nye deltakere og markedsføres med løfter om rask fortjeneste. Jeg deler bekymringen for markedsføring som utnytter sårbarhet og i verste fall kan føre forbrukere inn i økonomisk uføre. Både pyramidespill og villedende markedsføring er forbudt etter markedsføringsloven.
Brudd på forbudene mot pyramidespill og villedende markedsføring kan følges opp med økonomiske sanksjoner etter markedsføringsloven. Det er et kontinuerlig arbeid for meg å legge til rette for effektiv sanksjonsbruk i Forbrukertilsynet, og mitt departement utreder nå en endring av markedsføringsloven for å gjøre det tydeligere at brudd på markedsføringsloven kan møtes med strenge økonomiske sanksjoner.
Pyramidespill inngår ofte i et bredere problemkompleks og kan ha berøringspunkter mot andre lovbrudd, for eksempel skatte- og avgiftsunndragelser, hvitvasking og bedrageri. Derfor har de fire statlige etatene Forbrukertilsynet, Økokrim, Skatteetaten og Finanstilsynet etablert et formalisert samarbeid om pyramidespill. I fellesskap har myndighetene bedre verktøy for å stanse rekruttering og å få til effektiv sanksjonsbruk enn å operere på egenhånd. Jeg mener denne felles tilnærmingen fra myndighetene er viktig, og vil ha oppmerksomhet på erfaringer og resultater i dette arbeidet.
Siden Forbrukertilsynet overtok tilsynsansvaret for forbudet mot pyramidespill i 2023, har de prioritert informasjonsarbeid rettet mot forbrukerne om hva som kjennetegner pyramidespill. De har blant annet utviklet film, nettsider og en tipsfunksjon, der de peker på typiske faresignaler. Fordi pyramidespill bygger på rekruttering av nye deltakere, er det viktig å forebygge denne rekrutteringen. Derfor har Forbrukertilsynet lagt vekt på tydelig og praktisk veiledning som gjør det lettere for forbrukerne å kjenne igjen risikofylte og ulovlige ordninger.
Samtidig er jeg opptatt av at det ikke skal være opp til forbrukerne å alene kjenne igjen faresignaler og gjennomskue kyniske aktører som utnytter deres sårbarheter. Vi må derfor se bredere på innsatsen mot denne formen for kriminalitet. Forbrukertilsynet har arbeidet bransjerettet gjennom dialog og veiledning til Direktesalgsforbundet. Direktesalgsforbundet er en bransjeorganisasjon for selskaper som driver direktesalg i Norge, herunder nettverksbaserte salgsmodeller. Formålet med veiledningen har vært å styrke kunnskapen hos medlemsbedriftene om forbudet mot pyramidespill og sentrale regler i markedsføringsloven som aktører i bransjen må kjenne til. Forbrukertilsynet har også i samarbeid med Finanstilsynet gått ut med advarsler mot navngitte selskaper.
Departementet fastsetter de overordnede rammene for Forbrukertilsynet, blant annet gjennom det årlige tildelingsbrevet. I tildelingsbrevet for 2026 har jeg bedt Forbrukertilsynet prioritere områder som netthandel, digitale medier og ytelser, med særlig vekt på beskyttelse av barn. I tillegg er prismarkedsføring i dagligvaremarkedet, herunder kampanjer og bonusordninger, løftet fram som et prioritert område. For å sikre et godt forbrukervern er det samtidig nødvendig at Forbrukertilsynet har handlingsrom til å foreta faglige prioriteringer og omdisponere innsats når risikobildet endrer seg, slik at oppfølgingen blir mest mulig treffsikker innenfor tilgjengelige ressurser. Dette er også relevant på pyramidespillområdet, der aktører og konsepter kan endre form, kanalbruk og organisering raskt, og der rekruttering ofte skjer i digitale flater. Forbrukertilsynet følger opp pyramidespill og nettverksmarkedsføring innenfor disse rammene.
Jeg vil ikke forskuttere fremtidige prioriteringer, men for å sikre dette handlingsrommet hos Forbrukertilsynet vil jeg fortsette å være tilbakeholden med å fastsette for mange prioriterte områder.