Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Både havbruksnæringen og kystkommuner i PO3 og PO4 frykter at det kan komme nye nedtrekk i produksjonskapasiteten. Samtidig peker flere på et tydelig sprik mellom det modellene i trafikklyssystemet tilsier om lakselusindusert dødelighet, og det man i flere områder faktisk kan observere gjennom tellinger og utviklingen i elvene.
Vil fiskeri- og havministeren, på denne bakgrunnen, avvente ytterligere nedtrekk inntil kunnskapsgrunnlaget er bedre kvalitetssikret og validert mot observerte data?

Begrunnelse

Det er de siste årene gjennomført flere nedtrekk i produksjonsområdene PO3, PO4 og PO5. I førstnevnte områder Karmøy-Sotra (PO3) og Nordhordland-Stad (PO4) er det gjort et samlet nedtrekk på hhv 12 prosent og 18 prosent.
Nedtrekkene bygger på trafikklyssystemet, der vurderinger av lakselusindusert dødelighet på vill laksefisk i stor grad bygger på modellering og beregnede sannsynligheter. Når det samtidig foreligger observerte tellinger og utviklingstrekk i elver som ikke synes å peke i samme retning som de modellerte utslagene, reiser det spørsmål om modellene er tilstrekkelig kalibrert og validert mot feltdata, og om usikkerhet og andre påvirkningsfaktorer er godt nok håndtert i beslutningsgrunnlaget.
Som eksempler er det vist til at innsiget av sjøørret i Nausta nylig er omtalt som det høyeste på 25 år, og at det i Gaula har vært en tredobling i innsiget de siste 20 årene, samtidig som gytebestandsmålene for laks er nådd i begge elvene. Videre er det vist til en ny sammenstilling fra NINA, der resultater fra gytefisktellinger i 149 elver er samlet i én database, og der perioden 2019–2025 blant annet viser økning i antall gytefisk på 26 prosent i Vestland, 11,5 prosent i Trøndelag og 69,4 prosent i Troms og Finnmark. Når slike observerte utviklingstrekk og tellinger peker i en annen retning enn de modellerte anslagene som ligger til grunn for trafikklyssystemet i de samme områdene, tydeliggjør det behovet for å teste og dokumentere i hvilken grad modellene treffer, før nye nedtrekk besluttes.
Et bredt flertall på Stortinget har derfor bedt regjeringen om å utvikle et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag om havbrukets miljøpåvirkning, blant annet lakselusen faktiske og relative påvirkning på villaksen, og at arbeidet skal skje med bred deltakelse fra forskere og fagfolk og åpenhet om metoder og modeller (anmodningsvedtak nr. 1041). Oppfølgingen av dette vedtaket er sentral før man eventuelt fatter nye beslutninger som kan få store konsekvenser for arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Vi har i dag et godt kunnskapsgrunnlag når det gjelder miljøpåvirkning fra havbruk, spesielt knyttet til påvirkning fra lakselus. Jeg vil understreke at dersom kunnskapsgrunnlaget ikke var tilstrekkelig, ville vi ikke kunne tillate drift av havbruk i den skalaen vi gjør i dag. Det er min klare mening at kunnskapsgrunnlag knyttet til miljøpåvirkning fra lakselus er godt nok til at vi kan forvalte næringen etter det, og at det har vært det siden trafikklyssystemet ble etablert for ti år siden. Dette viser også behandlingen av kapasitetsjusteringen i rettssystemet, der nedtrekket i PO4 i 2020 er prøvet. Samtidig er jeg opptatt av at kunnskapsgrunnlaget alltid kan og skal videreutvikles.

I Meld. St. 24 (2024–2025) har regjeringen foreslått å erstatte dagens lakselusregulering gjennom trafikklyssystemet med et system med lusekvote eller -avgift, for å gi en mer effektiv regulering som bidrar til å øke de individuelle insentivene til å sikre bærekraftig drift. I forbindelse med Stortingets behandling av meldingen ble partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre blant annet enige om at dagens system med maksimalt tillatt biomasse (MTB) og trafikklyssystem skal videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt. Utgangspunktet er dermed at regjeringen skal fatte beslutning om fargelegging og kapasitetsjustering i tråd med dagens trafikklyssystem. Jeg følger opp denne føringen.

Indikatoren i trafiklyssystemet ble laget for å best mulig kunne vurdere hva som er den faktiske påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk. Det gjøres ved å beregne påvirkningen på utvandrende laksesmolt ved hjelp av både overvåkning i felt og modeller. Innsig av sjøørret og laks i elvene påvirkes av en rekke faktorer i tillegg til lakselus. Det er derfor ikke mulig å bruke innsiget som et effektmål på om lakseluspåvirkningen endrer seg. Det samme gjelder for oppnåelse av gytebestandsmål.

Det er også viktig å merke seg at Kvalitetsnorm for villaks inkluderer både gytebestandsmål, høstbart overskudd og genetisk integritet i vurderingen av om en bestand har god tilstand. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) rapporterer at bestandsnivåer og innrapporterte fangster av villaks er historisk lave, og Norge rødlistet villaksen i 2021 som «nær truet». Forskning har vist negativ effekt av lakselus på den minste vektklassen av laks som returnerer til elv, noe som viser at lakselus både påvirker hvor mange laks som returnerer til elvene for å gyte og størrelsesfordelingen i laksebestandene.

Å synliggjøre vitenskapelig uenighet er viktig for forskningens utvikling, og jeg er positiv til at det er et stort engasjement knyttet til kunnskapsgrunnlaget. Samtidig vil jeg bemerke at vitenskapelig uenighet ligger i forskningens natur og bidrar til å utvikle kunnskap. Vitenskapelig uenighet er derfor ikke ensbetydende med at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å forvalte etter. Det å utvikle et helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag om havbrukets miljøpåvirkning er et pågående arbeid, og ikke noe som kan gjøres gjennom én enkelt rapport. Styringsgruppen (for trafikklyssystemet) lakseluspåvirkning har i sitt mandat at de skal arrangere fagmøter der alle som ønsker kan komme og presentere ny kunnskap for faglig diskusjon. Forrige fagmøte ble arrangert 23. april i år med god deltakelse fra de aller fleste kunnskapsmiljøene og representanter fra næringen. Dette er en av brikkene i den pågående utviklingen av kunnskapsgrunnlaget.

I mandatet til Ekspertgruppen (for trafikklyssystemet) står det bl.a. at Ekspertgruppen skal «gjøre en overordnet analyse av all tilgjengelig kunnskap i vurderingen av lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde». «All tilgjengelig kunnskap» er publiserte fagfellevurderte artikler, vitenskapelige avhandlinger, data fra overvåkning, offentlig tilgjengelige rapporter (fra rapportserier og lignende), andre typer rapporter og data samt ervervet kunnskap som medlemmene i Ekspertgruppen besitter. Her vil fagmøtene være en viktig informasjonskanal, spesielt for ikke-publiserte data. Før hver vurdering inviterer Styringsgruppen til å sende inn informasjon som Ekspertgruppen bør ha med i sine vurderinger, særlig knyttet til observasjoner av årets smoltutvandring. Styringsgruppen arrangerer også årlige dialogmøter der Ekspertgruppens rapporter og Styringsgruppens råd gjennomgås. Her er det åpent for kommentarer og innspill. Videre tar departementet imot og vurderer alle innspill, både skriftlige og muntlige, når fargelegging besluttes. Jeg mener at praksisen sikrer og underbygger at vi har et godt kunnskapsgrunnlag om påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk.

Debatten om kunnskapsgrunnlaget viser imidlertid at det er et behov for å tydeligere kommunisere hvordan dagens kunnskapsgrunnlag knyttet til lakseluspåvirkning på vill laksefisk blir til. Dette er også påpekt i evalueringen av trafikklyssystemet, og er noe forvaltningen og regjeringen jobber kontinuerlig med å forbedre. Ekspertgruppen og Styringsgruppen har allerede tatt tak i de anbefalingene som kom i evalueringen og gjort endringer i både hvordan ekspertvurderingene gjennomføres og hvordan de formidles. Jeg ser også at det til stadighet etterlyses at Ekspertgruppen synliggjør usikkerhet i sine vurderinger. Her vil jeg påpeke at dette er noe som allerede gjøres i svært detaljert grad, noe som understreker viktigheten av å synliggjøre det arbeidet og de vurderingene som faktisk gjøres i dag. Jeg vil også presisere at ekspertene i Ekspertgruppen, som representerer seks av de største forskningsmiljøene vi har i Norge for vill laksefisk, er samstemte i sine konklusjoner.

Jeg vil understreke at arbeidet med fargelegging og kapasitetsjustering vil fortsette som normalt. Ekspertgruppen og Styringsgruppen har levert sine vurderinger av lakseluspåvirkning på villaks for 2024 og 2025. Disse utgjør det naturfaglige grunnlaget for beslutningen om fargelegging og kapasitetsjustering, sammen med øvrige innspill departementet har mottatt.