Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Hvordan vil statsråden følge opp den alvorlige kritikken i delrapporten fra evalueringen av voldserstatningsloven, og vil statsråden allerede nå iverksette tiltak for å følge opp anbefalingene i rapporten og behovet for snarlige lovendringer som rapporten påpeker?

Begrunnelse

Et stortingsflertall, bestående av blant annet SV, fikk i mai 2024 vedtatt at den nye voldserstatningsloven skulle evalueres tidligere enn først foreslått. Den første delrapporten av evalueringen har blitt gjennomført, og ble levert før påske. Funnen er alvorlige, men ikke uventede.

Delrapporten peker på alvorlige mangler i loven, og konkluderer med mye av det samme som flere av de som kritiserte loven av loven pekte på allerede før loven ble vedtatt. Funnene er blant annet at påståtte voldsutøvere misbruker retten til innsyn i sensitiv informasjon om voldsutsatte, barn utsatt for vold og overgrep kan i realiteten miste retten til å søke erstatning på grunn av korte frister, og at innskrenket rett til bistandsadvokat gjør det vanskeligere for skadelite å navigere i søknadsprosesser, og få den erstatningen de har krav på. Funnene er i tråd med det store deler av fagmiljøene har ropt varsko om i en årrekke, og med rettshjelptiltak som JURK sine erfaringer i det daglige.

I delrapporten konkluderes det med at det behov for snarlige lovendringer, og det fremmes fire anbefalinger som kan bøte på problemene i loven. Disse er:
-Å regulere skadevolders innsynsrett i voldserstatningssaker.
-Å utvide skadelidtes rett til dekning av utgifter til advokatbistand.
-Å presisere og dels utvide fristene for å fremme krav om utbetaling av voldserstatning og søknad om voldserstatning.
-Kontoret for voldserstatning bør kunne vurdere en søknad fritt, uansett hvordan politiet har kategorisert en henlagt sak, og avgjøre om den oppfyller kravene for voldserstatning.

Svar

Astri Aas-Hansen: Voldserstatningsordningen kjennetegnes av mange og viktige hensyn som skal vektes mot hverandre. Det er utfordrende å finne det riktige balansepunktet mellom hensynet til skadelidtes behov, påstått skadevolders rettsikkerhet og et forutsigbart regelverk som gir mulighet for rask saksbehandling. Det har lenge vært en utfordring at skadelidte har måttet vente lenge på avgjørelse av sin søknad, og et sentralt formål med voldserstatningsloven var å få et forutsigbart regelverk som la til rette for å kunne avgjøre sakene raskere.
På et felt som dette må det jevnlig ses på forbedringsmuligheter. Jeg ser derfor frem til å motta den endelige evalueringsrapporten 15. juni 2026. Departementet er imidlertid allerede i gang med å følge opp delrapporten, som ble mottatt 14. november 2025.
Formålet med evalueringen er å skaffe kunnskap om lovens virkninger, om loven har fungert som forutsatt, og om det er behov for justeringer i regelverket. Departementet vil vurdere behovet for lovendringer når hovedrapporten er mottatt.
Hva gjelder skadevolders innsynsrett ser departementet på muligheten for å regulere dette nærmere i forskrift. Det sees også på muligheten for å justere reglene i voldserstatningsforskriften som gjelder advokatbistand. Jeg planlegger å sende dette på høring etter sommeren 2026.
Når det gjelder advokatbistand, er det gitt styringssignaler til Statens sivilrettsforvaltning og Kontoret for voldsoffererstatning om at regelen om dekning av advokatutgifter har vært praktisert for strengt. På bakgrunn av dette er praksis nå justert, og terskelen for å innvilge advokatbistand er senket.
Delrapporten kritiserer også voldserstatningsmyndighetenes praksis med å legge påtalemyndighetens angivelse av straffebud i henlagte saker til grunn ved behandlingen av søknader om voldserstatning. Spørsmålet har vært prøvd i to tingrettsavgjørelser avsagt i 2026 (se 25-160833TVI-TOSL/05 avsagt 6. januar 2026 og 25-151206TVI-TOSL/05 avsagt 13. mars 2026). I begge avgjørelsene fikk staten medhold. Sivilombudet har undersøkt praksisen på eget initiativ, og har i uttalelse 28. mars 2026 konkludert motsatt av tingretten. Problemstillingen er under vurdering.
Når det gjelder voldserstatningslovens fristregler, så vil en endring av disse kreve lovendring. Det er naturlig at behovet for eventuelle lovendringer vurderes under ett, og en vurdering av disse forslagene vil derfor først finne sted når hovedrapporten er levert.