Spørsmål

Marian Hussein (SV): En ny IMDI rapport slår fast at rasisme og diskriminering i arbeidslivet er utbredt og bidrar til mobbing, utenforskap og manglende karrieremuligheter for personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig vil regjeringen stramme inn ytelser for flyktninger for å «presse flere i arbeid».
Hvordan kan arbeidsministeren forsvare en politikk som i praksis sparker nedover mot dem som allerede diskrimineres, i stedet for å ta et oppgjør med den strukturelle rasismen statsråden erkjenner eksisterer og som forplikter regjeringen til handling?

Begrunnelse

Ny forskning dokumenterer at rasisme og diskriminering i arbeidslivet er et strukturelt og vedvarende problem i Norge. En fersk rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning og OsloMet, viser at ansatte med innvandrerbakgrunn – særlig med bakgrunn fra Afrika og Asia – i langt mindre grad forfremmes, oftere opplever mobbing og i større grad blir værende i stillinger de er overkvalifiserte for

Forskerne peker på at barrierene ikke forsvinner etter ansettelse, men tvert imot preger hele karriereløpet.
Disse funnene bygger videre på tidligere forskning fra blant annet sosiolog Julia Orupabo, som gjennom en årrekke har dokumentert hvordan vurderinger av «passform», normalitet og tilhørighet i norske arbeidsmiljøer systematisk virker ekskluderende. Orupabos forskning viser at like kvalifikasjoner ikke gir like muligheter, og at forskjellsbehandling i stor grad kan knyttes til strukturelle og kulturelle mekanismer i arbeidslivet, snarere enn individuelle valg eller manglende innsats. Når arbeids- og inkluderingsministeren samtidig erkjenner at rasisme og diskriminering er et utbredt problem, følger det et tydelig ansvar for aktiv og målrettet politisk handling. Forskningen tegner et klart bilde av at økte krav, strengere sanksjoner eller innstramninger rettet mot dem som allerede møter diskriminering, ikke adresserer hovedutfordringene. Tvert imot peker kunnskapsgrunnlaget entydig i retning av behov for strukturelle tiltak som retter seg mot arbeidsgivere, rekrutteringspraksiser og inkluderingskulturer i arbeidslivet.

Svar

Kjersti Stenseng: Regjeringen vil forebygge og bekjempe rasisme og etnisk diskriminering i det norske samfunnet. Likevel vet vi at det dessverre fortsatt er utbredt, og utgjør et alvorlig hinder for likeverdige muligheter og effektiv bruk av kompetanse. Forskningen peker på at barrierene ikke forsvinner etter ansettelse, men tvert imot kan prege hele karriereløpet.

Det er nettopp derfor regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, med særlig vekt på barrierer på vei inn i og opp i arbeidslivet. Handlingsplanen ble lansert i november 2023 og gjelder ut 2027. At personer med innvandrerbakgrunn møter hindringer i rekruttering, karriereutvikling og arbeidsmiljø, er uakseptabelt og må møtes med målrettede og langsiktige tiltak. Den bygger på innspill fra partene i arbeidslivet, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner over hele Norge. Målet er at vi bygger et samfunn med sterke fellesskap og like muligheter for alle.

Regjeringen jobber for å fremme økt etnisk mangfold i arbeidslivet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forvalter flere tiltak som skal bidra til dette. Tiltakene omfatter blant annet en tilskuddsordning for virksomheter og kunnskaps- og veiledningsplattformen Mika.no, som gir arbeidsgivere tilgang til forskning, erfaringsbasert kunnskap og verktøy for å forebygge diskriminering og styrke inkludering på arbeidsplassen. Kampen mot rasisme tar aldri slutt. Det er en kamp vi må ta hver eneste dag. Både vi som myndigheter, men også i hverdagen har vi alle et ansvar for å stå opp mot rasisme og diskriminering.

Representanten skriver at regjeringen strammer inn ytelser for flyktninger for å «presse flere i arbeid». Det er en beskrivelse jeg ikke deler og jeg er uenig i premisset for spørsmålet. Formålet med forslaget om en ny integreringsstønad handler om å skape mer forutsigbare rammer og bedre sammenheng mellom kvalifisering, arbeid og inntekt. Dagens system kan i noen tilfeller gi svake økonomiske insentiver til arbeid. Integreringsstønaden er derfor foreslått for å sikre at det skal lønne seg å gå fra kvalifisering til arbeid, samtidig som hensynet til et nøkternt og verdig livsopphold ivaretas. Den handler om at flere skal få muligheten til å lykkes.

Jeg vil samtidig gjøre representanten klar over at det er mulig å jobbe langs flere spor samtidig. Forslaget til ny integreringsstønad er kun ett av flere virkemidler vi har for å øke deltakelsen i arbeidslivet, og må sees i sammenheng med andre tiltak regjeringen har iverksatt.

Regjeringens mål med integreringsarbeidet er at flere skal delta i arbeid. Deltakelse i arbeidslivet gir økonomisk selvstendighet, tilhørighet, mestringsfølelse og mulighet til å lære og praktisere norsk. Samtidig er det ikke tilstrekkelig å stille krav til enkeltmennesker dersom arbeidslivet ikke gir reelle og likeverdige muligheter. Et mer rettferdig og inkluderende arbeidsliv er en forutsetning for at arbeidslinjen skal fungere etter hensikten. Regjeringens mål er både å redusere barrierer i arbeidslivet og å sikre at flere får mulighet til å delta i arbeid på likeverdige vilkår.