Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Vil justis- og beredskapsministeren instruere PST om å gir forskere innsyn i historisk arkivmateriale som PST har om venstreekstreme fremmedkrigere som reiste til de palestinske områdene for å få opplæring i terror hos palestinske grupper, og kan hun gi en kort orientering om trusselen fra islamistiske og/eller venstreekstreme grupper har tiltatt i Norge den senere tiden?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller har blitt gjort oppmerksom på at viktige forskningsmiljøer, som eksempelvis UiOs Senter for ekstremismeforskning (C-REX), ikke gis innsyn i historisk arkivmateriale som PST har om venstreekstreme fremmedkrigere som reiste til Palestina for å få opplæring i terror hos palestinske grupper som PFLP o.a.
Denne historiske bakgrunnen er viktig for å bygge kunnskap som setter oss bedre i stand til å forebygge og bekjempe voldelig ekstremisme, men også for å forstå hva som skjer i Midtøsten i dag. Herunder også forholdet mellom Norge og Israel/Palestina.
Det rapporteres dessverre om at PST generelt har et arrogant syn på forskning, og avviser alle spørsmål om innsyn.

Svar

Astri Aas-Hansen: Spørsmål om innsyn hos PST må behandles innenfor rammene av gjeldende regelverk. Mange dokumenter hos PST inneholder sikkerhetsgradert informasjon som skal behandles i tråd med bestemmelsene i sikkerhetsloven § 5-4. Jeg gjør også oppmerksom på at offentleglova ikke gjelder for innsyn i opplysninger som behandles av PST i medhold av politiregisterloven, jf. politiregisterloven § 66.
Politiregisterloven § 33 fastsetter at når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i det enkelte tilfelle gis til bruk for forskning, uten hinder av taushetsplikten i lovens § 23. Dette innebærer ikke at en forsker har krav på å få innsyn i taushetsbelagte opplysninger, men kan få det etter en nærmere vurdering.
Når det gjelder spørsmålet om utvikling i trusselbildet vurderer PST overordnet at terrortrusselnivået i Norge er moderat, som er nivå tre av fem på terrortrusselskalaen. Terrortrusselbildet er mer komplekst og uforutsigbart enn tidligere. Den samlede trusselen mot amerikanske, jødiske og israelske mål har i en tid vært forhøyet, innenfor nivå tre/moderat.
I Nasjonal trusselvurdering tar PST årlig for seg de mest alvorlige truslene i Norge, innenfor blant annet politisk motivert vold. I den nasjonale trusselvurderingen for 2026, som ble offentliggjort i februar, beskriver de blant annet trusselen fra ekstrem islamisme slik:

«PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i 2026.
Vi forventer fortsatt høy angrepsaktivitet i Europa, særlig på grunn av situasjonen i Gaza og Midtøsten. Israels krigshandlinger i Gaza kan inspirere nye aktører til å angripe israelske og jødiske mål i Europa. En endring i aktørbildet kan innebære større usikkerhet om hvordan angrep planlegges og gjennomføres.»

I 2024 vurderte PST det som svært lite sannsynlig at venstreekstremister ville forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. I Nasjonal trusselvurdering for 2026 er ikke trusselen fra venstreekstreme omtalt, noe den heller ikke var i 2025.
PST skal orientere departementet om relevante endringer i trusselvurderingene gjennom året. Jeg har ikke fått signaler om endringer i PSTs vurdering av trusselen fra ekstreme islamister eller venstreekstremister den senere tiden.