Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2606 (2025-2026)
Innlevert: 03.05.2026
Sendt: 04.05.2026
Besvart: 08.05.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kristian August Eilertsen (FrP): Kan statsråden gi et anslag på hvor mange flere sykehjemsplasser eller omsorgsboliger (heldøgns omsorgsplasser) som vil bygges de neste ti årene i Norge?
Norge står overfor en formidabel vekst i antall innbyggere over 80 år. Anslagsvis vil det bli nesten 140 000 flere de neste ti årene. Det er i utgangspunktet positivt. Samtidig vil det også medføre langt flere som vil ha behov for heldøgns omsorg.
De siste ti årene har det nesten ikke vært vekst i antall disponible heldøgns omsorgsplasser.
Fremskrittspartiet har utarbeidet en prognose på hvor mange flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger som vil bygges de neste ti årene. Prognosen baserer seg på tilgjengelige KOSTRA-tall, samt at man legger til grunn den samme veksten som har vært de siste ti årene. Prognosen viser at det kun vil bli bygget 139 flere sykehjemsplasser.
Dersom det etableres så få nye sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorg de neste årene, vil Norge overhodet ikke være i stand til å ta vare på alle eldre som har behov for omsorg.
Fremskrittspartiet vil derfor utfordre statsråden til å komme med et anslag på hvor mange flere sykehjemsplasser eller omsorgsboliger som vil bygges de kommende ti årene, basert på tilgjengelige data, rapporteringer fra kommunene eller andre relevante kilder.

Jan Christian Vestre: Regjeringen er opptatt av at eldre skal ha trygghet for at de får en heldøgns omsorgsbolig eller sykehjemsplass når de trenger det. Det er derfor viktig at det bygges tilstrekkelig med plasser, og at byggene gir rammer for effektiv og god tjenesteyting. SSBs framskrivinger viser at det er behov for om lag 18 000 flere heldøgns omsorgsplasser fram mot 2035. Regjeringen tar flere grep for å bidra til at kommunene øker byggetakten av heldøgns omsorgsplasser i tråd med framskrevet behov. Samtidig har vi sett at etterspørselen fra kommunene etter investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser har vært lavere de siste årene.
Regjeringen er opptatt av å sette kommunene i stand til å følge opp det ansvaret de har for en god og verdig eldreomsorg. Vi har styrket kommunerammen betydelig. I tillegg til å opprettholde nivået på investeringstilskuddet, innfører og utreder vi flere forenklinger i tilskuddsordningen i 2026 med formål om å gjøre ordningen mer fleksibel og få opp søknadsinngangen, blant annet redusert bindingstid, dispensasjonsadgang og fjerning av
differensiert takst for bygg med og uten lokalkjøkken. KS, Eldreboligalliansen og Kommunekommisjonen etterlyser økt fleksibilitet og handlingsrom i ordningen for å ivareta lokale behov og innretning av tjenestene. Vi lytter til innspillene, og jobber med ytterligere forenklinger av ordningen.
Parallelt med å stimulere til økt byggetakt av heldøgns omsorgsplasser, må vi legge til rette for tiltak som bidrar til økt egenmestring og effektiv tjenesteyting. Mange eldre ønsker å bo lenger i sin egen bolig. Regjeringen vil bidra til en mer aldersvennlig boligmasse som muliggjør at flere kan bo lenger hjemme. I 2026 er det blant annet bevilget 89 mill. kroner til et nytt tilskudd til privatpersoner for å oppgradere egen bolig og gjøre den mer aldersvennlig. Det tas sikte på at ordningen blir tilgjengelig over sommeren.
I 2026 er det bevilget en tilsagnsramme for investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser som svarer til om lag 1500 plasser. Omtrent 30 prosent av disse er forbeholdt plasser som skal gi netto tilvekst. Regjeringen vil jobbe videre med tiltak for å møte behovet for heldøgns omsorgsplasser. I det ligger det både å legge til rette for flere og bedre sykehjem og heldøgns omsorgsboliger og å jobbe videre med tiltak som kan forebygge og redusere behovet for ressurskrevende bo- og tjenestetilbud og tiltak som understøtter aldersvennlig boligbygging, bærekraftig personellbruk og trygg og effektiv bruk av teknologi. En slik helhetlig tilnærming vil være utgangspunkt for de årlige budsjettprosessene.