Spørsmål

Guri Melby (V): Hvordan mener statsråden at plikten etter folkebibliotekloven skal oppfylles når det etablerte pasientbiblioteket på Haukeland sykehus blir avviklet uten at et tilsvarende tilbud er på plass, og hvilke nasjonale føringer mener statsråden må gjelde i slike saker?

Begrunnelse

Styret i Helse Bergen vedtok 18. desember 2025 at Pasientbiblioteket ved Haukeland universitetssjukehus skal avvikles innen 1. juli 2026. Tømmingen av bibliotekslokalet startet 7. april 2026, og biblioteket ble stengt 15. april. En underskriftskampanje mot vedtaket hadde per 16. april 2026 samlet 2146 underskrifter og toppet listen over aktive kampanjer på Underskrift.no. Brukerutvalget, Ungdomsrådet, pasienter, pårørende og ansatte har bedt om ny behandling uten å nå frem.

Folkebibliotekloven § 1 slår fast at folkebibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, og fungere som møtested og arena for offentlig samtale og debatt. § 2 slår fast at folkebibliotekvirksomheten også omfatter bibliotektjenester for pasienter i sykehus og helseinstitusjoner og andre som har spesielle vansker med å bruke biblioteket. Loven legger ansvaret for folkebibliotekvirksomheten på kommunen, mens pasientbiblioteket ved Haukeland drives av helseforetaket. Saken reiser dermed spørsmål om hvordan plikten etter loven skal oppfylles når foretaket avvikler et etablert tilbud uten at det er samordnet med kommunalt folkebibliotek.

Kommunikasjonsdirektøren ved Haukeland universitetssjukehus har i Bergensavisen anslått den årlige innsparingen til om lag én million kroner, fordelt på internleie, lisenser og ressurser til drift. Helse Bergen har et samlet budsjett på om lag 19 milliarder kroner. Internleie er en intern bokføringspost som flytter midler mellom avdelinger i samme foretak, og så lenge arealet står tomt, til en ny funksjon er på plass, er undertegnedes forståelse at internleien uansett må dekkes av en annen avdeling. Området der biblioteket ligger har nylig vært del av en ferdigstillelse av foajeen i nulte etasje, til en kostnad på om lag 30 millioner kroner.

I Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen peker regjeringen på at bibliotek og andre kulturinstitusjoner er viktige for befolkningens mentale helse og motstandskraft i krisetid, og at den vil opprettholde arenaer og møtesteder for kultur så langt det er mulig. Pasientbiblioteket har fungert som en skjermfri sone for pasienter med lange opphold og for pårørende, og som avlastning for sengeposter og poliklinikker.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har forståelse for at avviklingen av pasientbiblioteket ved Haukeland universitetssjukehus oppleves som et tap for de som har hatt glede og nytte av tilbudet. For mange kan tilgang til bøker, et rolig oppholdsrom og et avbrekk i en krevende situasjon ha stor betydning under et sykehusopphold.
Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet opplysninger fra Helse Vest RHF, som har videreformidlet informasjon fra Helse Bergen HF i denne saken. Helse Bergen HF har opplyst at bakgrunnen for endringen er en krevende økonomisk situasjon og behov for å prioritere ressursene til spesialisthelsetjenestens kjerneoppgaver. Det er videre opplyst at deler av boksamlingen fordeles til klinikker og andre avdelinger, og at bøker også skal være tilgjengelige i ventearealer.
Når det gjelder spørsmålet om nasjonale føringer, er mitt utgangspunkt at disse følger av gjeldende lovgivning og den etablerte ansvarsdelingen. De regionale helseforetakene har etter spesialisthelsetjenesteloven ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen, mens kommunene har ansvar etter folkebibliotekloven. Dersom bibliotektjenester for pasienter i sykehus skal ivaretas etter folkebibliotekloven, må dette skje innenfor rammen av kommunens ansvar, eventuelt gjennom samarbeid mellom kommunen og det aktuelle helseforetaket. Helse Bergen HF har ansvar for å organisere virksomheten og prioritere ikke-lovpålagte tilbud innenfor gjeldende rammebetingelser.
Jeg vil samtidig understreke at gode tilbud til pasienter og pårørende kan ha betydning for trivsel og mestring under et sykehusopphold. Jeg legger derfor til grunn at lokale aktører vurderer hvordan slike behov best kan ivaretas innenfor gjeldende ansvarsforhold og tilgjengelige ressurser.