Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hvor mye har staten og offentlige instanser som Innovasjon Norge, Siva, Nysnø, Forskningsrådet, Å Energi og regionale myndigheter gitt i tilskudd, investert i, lånt til og på andre måter støttet selskapet Morrow Batteries med siden dette selskapet ble stiftet?

Begrunnelse

Selskapet Morrow har fått store tilskudd og lån fra Innovasjon Norge, Siva har investert i eiendommen som fabrikken ligger på og Nysnø har investert i selskapet. Ifølge medier har også regionale myndigheter bidratt med støtte. Den største eieren er Å Energi, som er eid av Statkraft og kommunene.
Fremskrittspartiet advarte næringsministeren da det ble kjent i desember 2024 at Morrow hadde fått lån på 1,5 milliarder kroner. Regjeringen valgte, selv om alle varsellamper lyste, å ikke stanse utbetalingene.

Svar

Cecilie Myrseth: Morrow har vært et ambisiøst prosjekt med et stort behov for kapital, og det har krevd en betydelig innsats fra eiere, ansatte og ledelsen. Støtten til Morrow er gitt etter konkurranse og grundige vurderinger i virkemiddelapparatet, under skiftende regjeringer og med bred politisk støtte. Batteriprosjekter mottok også midler fra virkemiddelapparatet før 2021, til stor begeistring fra Fremskrittspartiet i regjering.
Videre har skriftlige spørsmål fra representant Freiberg i 2020 (Dokument nr. 15:2168 (2019–2020)) og fra representant Arion Nilsen i 2023 (Dokument nr. 15:2537 (2022–2023)) etterlyst risikoavlastende tiltak for batteriprosjekter, henholdsvis for Freyr og Morrow.
Regjeringen arbeider både for å utvikle den industrien vi allerede har – som er verdensledende på flere områder – og for å legge til rette for ny industri. Det er privat kapital som skal lede an. Staten skal stille opp, men også stille krav. Også i denne saken har virkemiddelapparatet stilt krav – blant annet om at eierne bærer hovedansvaret for en langsiktig finansiering. For Morrow ble situasjonen slik at dagens eiere ikke ville skyte inn mer kapital eller garantere for ytterligere lån. Det er leit at selskapet ikke kom i mål.
Spørsmålet berører både statlige og ikke-statlige aktører. Jeg vil svare for statens engasjement gjennom Innovasjon Norge, Nysnø, Siva, Forskningsrådet og statens indirekte eierskap via Statkraft i Å Energi. Regionale myndigheter, herunder kommuner og fylkeskommuner, er selvstendige forvaltningsnivåer og ikke underlagt næringsministerens instruksjonsmyndighet. Deres disposisjoner er det opp til dem selv å redegjøre for.

Investert egenkapital
Staten har ikke investert direkte i Morrow. Nysnø, som er heleid av staten, har investert totalt 85 millioner kroner. Staten som eier har ikke vært involvert i investeringsbeslutningen.
Å Energi, hvor Statkraft eier 32,62 prosent og kommuner i Agder og Buskerud eier 67,38 prosent, har investert om lag 1,45 mrd. kroner. Å Energi er et selvstendig selskap med egne styringsorganer, og investeringsbeslutningen er Å Energis egen. Å Energi har i tillegg, sammen med enkelte andre eiere i Morrow, stilt garanti knyttet til lavrisikolånet på 500 mill. kroner fra Innovasjon Norge.

Tilskudd
Innovasjon Norge har i perioden fra 2012–2024 gitt tilsagn om tilskudd til Morrow med datterselskaper på totalt 459,5 mill. kroner. Av dette er 345 mill. kroner knyttet til Innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter, mens 107,9 mill. kroner knyttet til Miljøteknologiordningen. Videre er det gitt tilsagn om 6 mill. kroner fra Grønn plattform og 0,6 mill. kroner i oppstartstilskudd. I forkant av at Morrow meldte oppbud i mai 2026 var 152,79 mill. kroner utbetalt, 8,46 mill. kroner annullert og 298,25 mill. kroner ikke utbetalt. Av beløpet som ikke er utbetalt, gjelder 5 mill. kroner i tilsagn fra Miljøteknologiordningen og 293,25 mill. kroner fra Innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter. Hvor mye av tilskuddsmidlene Morrow har fått tilsagn om som eventuelt vil bli utbetalt til konkursboet, eller tilbakebetalt til Innovasjon Norge, er per nå ikke kjent. Dette vil bli avklart i forbindelse med bostyrers behandling.
Norges forskningsråd har i perioden 2012–2026 utbetalt 20,3 millioner kroner til selskaper i Morrow-konsernet. Ved tidspunktet for oppbudet hadde selskapet ytterligere 13,9 millioner kroner i tilsagn knyttet til tre forskningsprosjekter, hvorav det for ett prosjekt ikke var inngått kontrakt og ett prosjekt er satt i bero. Hva som skjer med disse tilsagnene, vil avklares gjennom bobehandlingen.
Skattefunn er en ordning der bedrifter kan få skattefradrag for kostnader knyttet til godkjente forsknings- og utviklingsprosjekter, administrert av Forskningsrådet og Skatteetaten. Det samlede estimerte skattefradraget for Morrows godkjente prosjekter i perioden 2013–2027 er 70,4 mill. kroner. Som følge av at Morrow har meldt oppbud kan det antas at faktisk skattefradrag blir redusert for fremtidige år, sammenliknet med dette estimatet.
Enova har tildelt Morrow prosjektetableringsstøtte til EUs Innovasjonsfond i årene 2022–2025 på totalt 1,35 mill. kroner. Fra Horisont Europa har Morrow ifølge statistikkbanken for næringsrettede virkemidler mottatt ulike tilsagn for til sammen om lag 4,2 mill. kroner.

Lån
Innovasjon Norge har gitt samlede tilsagn om lån til Morrow på 1,65 mrd. kroner. Det er gitt tilsagn om to Lavrisikolån på til sammen 1,1 mrd. kroner i 2024. Det ene lavrisikolånet på 500 mill. kroner er utbetalt og har en eiergaranti tilsvarende hele beløpet. Det andre lavrisikolånet på 600 mill. kroner er ikke utbetalt, ettersom det også her har vært krav om eiergaranti, noe som ikke ble gitt.
Videre er det gitt to ulike risikolån til Morrow. Ett lån fra risikolåneordningen Grønt vekstlån på 150 mill. kroner fra 2022 og et lån på 400 mill. kroner fra Grønn industrifinansiering i 2024. Lånebeløpene er i sin helhet utbetalt til bedriften, men i tråd med låneavtalen mellom selskapet og IN er en andel av beløpet knyttet til Grønn industrifinansiering låst ettersom selskapet kom i brudd med sentrale lånevilkår. Risikolånene har sikkerhet i Morrows eiendeler, herunder anleggsmidler og produksjonsutstyr. Verdien av disse er usikker og det vil gjennom bostyrets behandling blir klart hva som blir eventuelle tap på risikolånene. Ved tap dekkes av dette av Innovasjon Norges tapsfond for ordningene der det er satt av midler tilsvarende risikoen for lånene.

Eiendom
Fabrikkbygningen i Arendal eies av det statlige selskapet Siva gjennom et eget eiendomsselskap, Siva Eyde Eiendom AS. Det er investert 519 mill. kroner i fabrikkbygningen. Siva eier også, sammen med Arendal kommune, tomten tilknyttet fabrikkområdet. Morrow har stått for drift og industriell virksomhet i bygget, og har vært leietaker av Siva.
Gjennom bobehandlingen vil det arbeides for å sikre mest mulig av verdiene. Hva som blir det endelige tapet for staten er ikke avklart, og det ville være feil å forskuttere konklusjoner før denne prosessen er gjennomført.