Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Mener statsråden det er god og treffsikker energipolitikk å innføre forskriftskrav som i praksis tvinger små og mellomstore bedrifter til å leie inn dyre konsulenter for å dokumentere kjent energibruk, og vil regjeringen endre regelverket slik at dokumentert intern kompetanse kan benyttes og tiltak knyttes til faktisk energikutt – ikke formelle kvalifikasjonskrav?

Begrunnelse

Regjeringen har vedtatt en forskrift om energikartlegging som i praksis pålegger små og mellomstore bedrifter nye, omfattende administrative byrder – tilsynelatende uten tilsvarende klimaeffekt.
Forskriften inneholder detaljerte kompetansekrav til hvem som kan gjennomføre energikartlegging, blant annet krav om bachelorgrad innen energiledelse og minst to års erfaring som rådgiver. For store deler av norsk næringsliv, særlig innen entreprenør- og anleggssektoren, innebærer dette i realiteten et krav om å kjøpe eksterne konsulenttjenester. Dette skjer til tross for at mange av disse virksomhetene allerede har systemer for energistyring gjennom ISO sertifiseringer og miljøledelsessystemer, og i praksis har full oversikt over egen energibruk. Forskriften undergraver dermed eksisterende kompetanse og gjør dokumentert intern kunnskap verdiløs – kun fordi den ikke oppfyller formelle utdanningskrav.
Resultatet er at energipolitikken reduseres til en signaturøvelse: Bedrifter påføres store kostnader for å få bekreftet forhold de allerede kjenner, uten at det utløser nye tiltak eller målbare energikutt. For prosjektbaserte næringer, med midlertidige anlegg og varierende energibruk, fremstår kravene som særlig lite treffsikre. Dette er vanskelig å forene med regjeringens mål om forenkling for næringslivet. Tvert imot fremstår forskriften som et eksempel på økt byråkrati, der formalkrav veier tyngre enn faktisk effekt.

Svar

Terje Aasland: Regjeringen innførte 1. oktober 2024 krav til energikartlegging ved forskrift om energikartlegging (energikartleggingsforskriften). Forskriften var gjenstand for to offentlige høringer før den ble fastsatt. Forskriften bidrar til å gjennomføre energieffektiviseringsdirektivene fra 2012 og 2018 i norsk rett. Formålet med kravet til energikartlegging er å fremme energieffektivitet i foretak som bruker mye energi. En energikartlegging er en systematisk kartlegging av energibruken i et foretak med sikte på å få oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak.
Det følger av energikartleggingsforskriften at første kartlegging må være levert innen 1. oktober i år. Foretak som har gyldig sertifisering i et energiledelsessystem eller miljøledelsessystem som inneholder en energikartlegging som oppfyller minimumskravene, kan anse kravet som oppfylt. Deretter skal kartleggingen gjennomføres minst hvert fjerde år.
Energikartleggingsforskriften oppstiller kvalifikasjonskrav knyttet til hvem som kan utføre kartleggingene. Formålet med kvalifikasjonskravene er å sikre at kartleggingen utføres av kvalifisert personell og på en uavhengig måte. Foretaket kan benytte egne ansatte som oppfyller kvalifikasjonskravene, forutsatt at energikartleggingen utføres på en uavhengig måte. Alternativet er at foretaket bruker eksterne som oppfyller kvalifikasjonskravene.
Det er naturlig at omfanget av kartleggingen tilpasses virksomhetens art og størrelse. Dette vil normalt gjenspeiles i kostnadene ved eventuell bruk av eksterne konsulenter. Det må videre forventes at kostnadene reduseres etter at den første kartleggingen er gjennomført. Energikartlegging skal gi oversikt over egen energibruk og legge til rette for at det blir gjennomført lønnsomme tiltak for mer effektiv energibruk.
Regjeringen er opptatt av å føre en energipolitikk som både gir reelle resultater og legger til rette for et konkurransedyktig og omstillingsdyktig næringsliv. Vi gjør løpende vurderinger av hvordan regelverket er innrettet, og i dette tilfelle vil jeg også be NVE gjøre en nærmere vurdering av problemstillingen.