Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å redusere saksbehandlingstiden i Lånekassen, særlig i klagesaker og saker som gjelder tilleggsstipend for studenter med nedsatt funksjonsevne, slik at studenter ikke risikerer å stå uten nødvendig økonomisk avklaring i store deler av et semester?

Begrunnelse

Lånekassen opplyser at søknader som kan behandles maskinelt normalt besvares innen to dager. Samtidig opplyses det at saker som må behandles av saksbehandler kan ha betydelig lengre ventetid.

Av Lånekassens oversikt over behandlingstid fremgår det blant annet at søknader om tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne kan ta inntil 9 uker, søknader om sykestipend inntil 18 uker, nye opplysninger til en søknad som er ferdig behandlet inntil 20 uker, og klager inntil 20 uker.

For mange studenter er dette svært lang tid. En behandlingstid på inntil 20 uker tilsvarer nærmere et helt semester. Det kan få store konsekvenser for studenter som er avhengige av støtte fra Lånekassen for å klare seg økonomisk under studiene.

Studenter med nedsatt funksjonsevne kan allerede ha en mer krevende studiehverdag enn andre. Nettopp derfor er det særlig uheldig dersom de i tillegg må vente i ukevis eller månedsvis på avklaring fra Lånekassen. Lange saksbehandlingstider kan ramme både økonomi, studieprogresjon og forutsigbarhet.

På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for hva regjeringen vil gjøre for å sikre kortere saksbehandlingstid i Lånekassen, og om statsråden mener dagens ventetider er akseptable.

Svar

Sigrun Aasland: Jeg er kjent med at saksbehandlingstiden kan være lang for flere sakstyper som må behandles manuelt i Lånekassen. Jeg forstår godt at dette kan være krevende for de som venter på vedtak og utbetaling av lån og stipend.
Kunnskapsdepartementet setter mål for Lånekassen om finansiering til studiestart, raske, brukervennlige og effektive tjenester, og krav om effektiv og sikker forvaltning av utdanningsstøtteordningene. Det er opp til Lånekassen å avgjøre hvordan de skal nå målene, og holde saksbehandlingstider på et forsvarlig nivå. Dette innebærer løpende vurderinger og prioriteringer mellom ulike sakstyper. Direktoratet er selv best egnet til å foreta disse vurderingene og avveiingene. Lånekassen prioriterer derfor saker som handler om utbetaling av penger til livsopphold.
Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrevene til Lånekassen og i styringsdialogen gitt føringer om at det forventes effektivitet i saksbehandlingen, blant annet gjennom reduserte saksbehandlingstider og/eller reduserte restanser. Samtidig skal virksomheten sikre en god balanse mellom kvalitet og produktivitet i saksbehandlingen. Jeg viser videre til at Kunnskapsdepartementet har gitt Lånekassen i oppdrag å arbeide med løpende modernisering av IT-systemene sine, og det bevilges nå årlig ca. 45 millioner kroner til dette tiltaket – noe som også skal bidra til mer effektiv saksbehandling i direktoratet.
Lånekassen behandlet i 2025 over en million søknader om lån og stipend, betalingsutsettelse, sletting av renter og sletting av lån. Lånekassen fatter et stort antall vedtak med utgangspunkt i standardiserte regler gjennom automatisk digital saksbehandling. Mesteparten av søknadene behandles maskinelt og besvares innen to dager, og i 2025 ble 88 prosent av sakene behandlet uten manuell saksbehandling.
Lånekassen arbeider kontinuerlig med tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og svartiden på sine tjenester. Dette er for eksempel tiltak for å øke antallet saker som behandles maskinelt, informasjonstiltak rettet mot søkere og oppfordring om å søke tidlig på året for å unngå at alle søknadene kommer samtidig på høsten når det er høysesong. I tråd med Lånekassens informasjonsstrategi skal søkerne kunne finne mest mulig informasjon selv på nettsidene slik at man kan fylle ut søknader og sende inn korrekte opplysninger og vedlegg – og dermed selv bidra til at søknader behandles raskt.
Jeg har forståelse for at lang saksbehandlingstid kan være utfordrende for Lånekassens brukere. Kunnskapsdepartementet følger derfor utviklingen i saksbehandlingen tett i styringsdialogen med Lånekassen, og forventer at direktoratet prioriterer ressurser til manuell saksbehandling. Jeg viser også til det nylig nedsatte ekspertutvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang av utdanningsstøtteordningene og som skal se på hvordan ordningene kan forbedres til det beste for elever, studenter og samfunnet.