Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Vil justis- og beredskapsministeren redegjøre for hvorfor arbeidet med ny driftsavtale for redningshelikoptertjenesten har stått stille i over ett år, hva som er det konkrete hinderet for signering, og hva hun vil gjøre for å løse den fastlåste situasjonen og gjenopprette den tapte tilliten mellom HRS-ledelsen og Forsvaret?

Begrunnelse

330 skvadron er Luftforsvarets eldste avdeling og en fullt integrert militær kapasitet som skal inngå i det militære forsvaret av Norge i krise og krig. Forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik bekreftet dette i sitt svar av 7. mai 2026 (Dok. nr. 15:2592, 2025–2026), og presiserte at prinsippet om militær flerbruk ikke svekker, begrenser eller underordner kapasitetens militære rolle, tilgjengelighet eller prioritering.

Mot denne bakgrunnen er det alvorlig at sjefen for Hovedredningssentralen (HRS), Jon Halvorsen, i utredningen «Redningstjenestens rolle i krise og krig» hevder at redningstjenesten er «en sivil funksjon som ikke kan utføre oppgaver med militært formål uten å miste sin beskyttelse etter krigens folkerett», og at den derfor «må avstå fra oppgaver som kan oppfattes som militære».

De samme faglige premissene som bærer utredningen, danner også grunnlaget for HRS' arbeid med å få Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet til å signere en ny driftsavtale for redningshelikoptertjenesten. En driftsavtale bygget på disse premissene og egne folkerettslige tolkninger, vil i praksis innebære en overføring av kontroll og definisjonsmakt over kapasiteten fra Forsvaret til HRS.

Det er kjent for spørsmålsstiller at arbeidet med denne driftsavtalen har stått fullstendig stille i over ett år fordi partene nekter å signere. At en avtale som regulerer ansvarsforholdet mellom sivile og militære aktører for en kritisk beredskapskapasitet har ligget uløst over så lang tid, er i seg selv en alvorlig styringssvikt som departementet ikke kan fraskrive seg ansvaret for.

Til dette kommer at tilliten mellom HRS-ledelsen og Forsvaret, etter det spørsmålsstiller erfarer, er i det nærmeste brutt sammen. Dette er en situasjon som har utviklet seg de siste par årene, forverret seg gradvis over tid, og som nå er på et nivå der det reelt sett svekker evnen til strategisk styring.

Statsråden har overordnet fagansvar for HRS og et særlig ansvar for at redningstjenesten fungerer i tråd med Stortingets vilje. Det er uklart for spørsmålsstiller hva hun konkret har foretatt seg for å løse den fastlåste avtaleprosessen, håndtere tillitsbruddet mellom HRS og Forsvaret, og påse at HRS-ledelsens faglige posisjoner ikke undergraver totalforsvarets forutsetninger.

Svar

Astri Aas-Hansen: I 2018 ble det inngått en driftsavtale mellom Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Forsvarsdepartementet (FD) om drift av redningshelikoptertjenesten. Denne gjelder fortsatt.
De nye redningshelikoptrene gir økt beredskap. Samtidig er moderne helikoptersystem mer krevende å drifte. I 2025 var alle redningshelikoptrene i drift ved de seks fastlandsbaserte basene. Bevilgningen til drift av redningshelikoptertjenesten ble varig økt med 272 mill. kroner fra 2025. Bevilgningen ble også økt med 133,3 mill. kroner ifm. Stortingets behandling av nysaldering av statsbudsjettet 2025 for å legge til rette for å opprettholde beredskapsnivået til redningshelikoptrene. I Prop. 32 S (2025-2026) Endringer i statsbudsjettet 2026 under Justis- og beredskapsdepartementet (operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø mv.) ble det informert om at foreløpige beregninger tilsa at også vedtatt budsjettramme for 2026 vil være for lav for å kunne opprettholde beredskapsnivået til redningshelikoptertjenesten på dagens nivå. På bakgrunn av oppdaterte beregninger har regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 foreslått å øke bevilgningen til drift av redningshelikoptertjenesten med 170,3 mill. kroner.
Det er igangsatt et arbeid for å gå gjennom roller, ansvar og myndighet knyttet til styringen og budsjetteringen av redningshelikoptertjenesten med den hensikt å skape tydelige ansvarsforhold og bedre styring. Dette vil legge føringer for utformingen av en ny driftsavtale. JD mottok utkast til revidert driftsavtale fra Hovedredningssentralen i september 2025. I samarbeid med FD er en ny driftsavtale til behandling og avklaring.
Jeg er opptatt av å sikre en robust og effektiv redningstjeneste, og gjennomgangen av styringen av redningshelikoptertjenesten er et viktig bidrag mot å ytterligere styrke beredskapen i Norge.