Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at rovdyrsikre beiter, som et forebyggende tiltak med grunnlag i Stortingets rovdyrforlik, blir etterlevd i Trysil og Innlandet?

Begrunnelse

Matproduksjon basert på fornybare beiteressurser i utmark er blant de mest miljøvennlige former for matproduksjon i verden. Det er nettopp beiteressurser bøndene i Trysil forsøker å benytte.
Trysil har, innenfor sin kommunegrense og gjennom den nasjonale rovviltpolitikken, fått et omfattende ansvar for alle de fire store rovdyra. Det er få andre kommuner som i samme grad har måttet ta støyten for en nasjonalt bestemt rovviltforvaltning.
Fellesbeitet i Flendalen har allerede gjerder som tilfredsstiller kravene som tidligere er stilt til beskyttelse og kan huse flere besetninger med totalt inntil 850 sau og lam. Benyttelse av fellesbeitet i Flendalen vil bidra til å holde kostnadene nede gitt at flere benytter beitet og at kostnadene kan fordeles på et større antall sau.
Til tross for at Rovviltnemda i region 5 har innstilt på at gjerdet i Flendalen gis finansiering, har Statsforvalteren i Innlandet nå gitt beskjed om at inngjerdet utmarksbeite i Flendalen skal legges ned /ikke blir gitt finansiering fra og med sommeren 2026. For de to største sauebesetningene i kommunen gjør dette at de, kort tid før beiteslipp, står uten beiteløsninger for sine besetninger.
Dette er en sak som er prinsipielt svært viktig. Staten tok i sin tid på seg en forpliktelse overfor lokalsamfunnet i Trysil til å muliggjøre inngjerdet utmarksbeite som et avbøtende tiltak for lokalsamfunnet etter at beiterettighetene i utmarka i praksis forsvant grunnet endringen i rovdyrpolitikken. Det er viktig at lokalsamfunn kan stole på at staten står ved sine forpliktelser over tid når de må bære byrden for den nasjonale politikken.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Som representanten Vedum viser til, så følger det blant annet av rovviltforliket av 2011 (Representantforslag 163 S (2010–2011) punkt 2.2.19, fjerde setning:

«I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet.»

Et viktig mål med ordningen for forebyggende tiltak er å sikre at det fortsatt kan være beitedyr i områder der rovvilt er prioritert, og at tapene der skal være så lave som mulig. For å få til dette er det nødvendig at beitenæringen tilpasser seg de rovviltartene som finnes i området.
Tilskuddsordningen for forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen) skal bidra til å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense tap og skader som rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper.
For å beskytte beitedyr mot rovdyr er rovdyravvisende gjerder et av de mest effektive tiltakene, og det er positivt at slike tas i bruk. Disse gjerdene er laget for å holde rovdyr ute, men de er kostbare og krever jevnlig vedlikehold for å fungere godt. Rovdyravvisende gjerder er et tiltak man kan søke tilskudd til gjennom FKT ordningen.
Miljødirektoratet gir hvert år penger til tiltak mot rovvilttap. Midlene går til statsforvalterne og de regionale rovviltnemndene, som fordeler dem mellom akutte beredskapstiltak og tilskudd til reindrift, sauehold og andre som arbeider med å forebygge tap og redusere konflikter.
Hver region har en egen forvaltningsplan som skal bidra til et tydelig skille mellom beitedyr og områder med fast rovvilt over tid. Rovviltnemnda har hovedansvaret for at pengene brukes i tråd med denne planen.
Statsforvalteren fatter vedtak i enkeltsaker, basert på en faglig vurdering. I vurderingen skal søknadene behandles i tråd med regelverket, forvaltningsplanen og føringene fra rovviltnemnda. Det vil si at det først og fremst må være en prioritering og vurdering som gjøres regionalt om hvilke tiltak som skal gis støtte etter FKT-ordningen.
Det rovviltavisende gjerdet i Flendalen, som representanten viser til i bakgrunnen for sitt spørsmål, har ikke vært i drift de siste to årene. Gjeldende 10-årige avtale med grunneiere og rettighetshavere går ut ved utgangen av 2026. Statsforvalteren i Innlandet har i brev av 28. januar 2026 varslet Flendalen beitelag om at de vil bidra med tilskudd som gjør det mulig å ivareta de avtalefestede økonomiske forpliktelsene ut 2026, men at man vurderer at det ikke er grunnlag for å gi tilskudd til å starte opp igjen driften av gjerdet i Flendalen. Til grunn for Statsforvalterens vurdering ligger både de hyppige tapene til rovdyr innenfor gjerdet, og de høye kostnadene til drift og vedlikehold av gjerdet. I vurderingen har Statsforvalteren lagt vekt på at det i perioden 2008-2018 ble erstattet til sammen 621 sau som tapt til rovdyr innenfor dette gjerdet.
Når det gjelder den konkrete saken, viser jeg avslutningsvis til at vedtaket fra Statsforvalteren i Innlandet om å ikke gi midler til inngjerdet utmarksbeite i Flendalen er påklaget. Saken ligger nå hos Miljødirektoratet for videre klagebehandling. Jeg mener derfor at det ikke er riktig av meg å uttale meg om denne konkrete saken.