Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Mener statsråden det er rimelig at Ullensaker kommune alene må bære det fulle barnevernsansvaret og de økonomiske konsekvensene når det ankommer barn til Oslo lufthavn Gardermoen uten å ha noen tilknytning til kommunen, og vil statsråden ta initiativ til å endre regelverk eller etablere en statlig kompensasjonsordning slik at flyplasskommuner ikke blir sittende med et urimelig ansvar?

Begrunnelse

Ullensaker kommune har ansvar for Oslo lufthavn Gardermoen, og opplever betydelige og uforutsigbare kostnader som følge av barnevernssaker som oppstår når barn ankommer Norge via flyplassen. Etter oppholdsprinsippet utløses kommunens ansvar umiddelbart når situasjoner oppstår, også i tilfeller der barna aldri har bodd i kommunen og ikke har noen tilknytning til kommunen utover at de ankommer landet via flyplassen. Disse sakene kommer ofte uten forvarsel, uten kjent adresse og uten tilgjengelig historikk og krever umiddelbare tiltak for å sikre barnas omsorg, trygghet og rettssikkerhet. I praksis innebærer dette at Ullensaker må håndtere et nasjonalt ansvar som følger av at kommunen huser landets hovedflyplass. Kommunen anslår en helårseffekt i 2026 på om lag 14,8 millioner kroner på denne nasjonale oppgaven de påtar seg. Det er sårt tiltrengte midler i en presset økonomisk situasjon for kommunalt barnevern. For tiden har kommunen en enkelt sak, hvor et barn som ankom Norge fra utlandet har behov for institusjonsplassering. Barnet har aldri bodd i Ullensaker, men kommunens kostnad årlig beløper seg til rundt 11 millioner kroner. Dette illustrerer hvor tilfeldig og urimelig belastningen kan bli for en kommune som i realiteten håndterer konsekvensene av å være et nasjonalt transportknutepunkt. Det er et prinsipielt spørsmål om kommunen skal sitte alene med det økonomiske ansvaret for barn som aldri har vært bosatt der, kun fordi de ankommer Norge via landets største flyplass.

Svar

Lene Vågslid: Oppholdskommuneprinsippet er et grunnleggende prinsipp i barnevernsloven. Det innebærer at det er den kommunen et barn til enhver tid oppholder seg i, som er ansvarlig for å iverksette nødvendige undersøkelser og barnevernstiltak, og som også er ansvarlig for å treffe akuttvedtak og å reise sak om omsorgsovertakelse dersom det er nødvendig. Det er også denne kommunen som senere er ansvarlig for å dekke de løpende barnevernsutgiftene, uavhengig av om barnet plasseres i fosterhjem eller institusjon, eller i en annen kommune. Dette gjelder uavhengig av barnets opprinnelige tilknytning til kommunen.

Oppholdskommuneprinsippet er en sikkerhet for barna som trenger hjelp fra barnevernet, for at det til enhver tid er tydelig og avklart hvilken kommune som har ansvaret for å følge dem opp. Samtidig innebærer det at det kan oppstå skjevheter kommunene imellom. Dette gjelder imidlertid generelt og er ikke avgrenset til kommuner som har en flyplass. Andre eksempler kan være kommuner med fødeavdeling eller kommuner som tiltrekker seg ungdom med store utfordringer, for eksempel knyttet til kriminalitet.


Jeg har forståelse for at uforutsette utgifter knyttet til barnevernssaker er krevende å håndtere for enkeltkommuner. En institusjonsplass kan koste kommunen 2 366 700 kroner i året i egenandel, og jeg er kjent med at Ullensaker kommune anslår at flyplassrelaterte saker vil gi en helårseffekt på 7,8 millioner kroner i 2026. Like fullt mener jeg dagens system balanserer ulike hensyn på en så god måte som mulig.

Det er bred politisk enighet om at kommunesektoren i hovedsak bør finansieres gjennom frie inntekter. Frie inntekter består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. For Ullensakers del vil arbeidsplasser og næringsvirksomhet knyttet til Oslo lufthavn Gardermoen også ha betydning for skatteinntektene. Frie inntekter legger til rette for kommunen kan foreta prioriteringer og tilby tjenester i tråd med lokale behov. Samtidig betyr det at kommuners ressursbruk på enkelte områder kan være høyere enn gjennomsnittet, og i dette tilfellet har barnevernsloven tydelige lovkrav som kommunene må oppfylle.

For å kompensere for lokale forhold som ikke fanges opp i inntektssystemet for kommunene og gjennom andre faste tilskuddsordninger disponerer statsforvalterne skjønnsmidler. Ved tildeling av skjønnsmidler skal statsforvalteren gjøre en helhetlig vurdering av kommunens økonomi og behov. Skjønnsmidler skal tildeles på grunnlag av kommunens økonomi som helhet, og ikke kun på grunnlag av enkeltstående sektorer eller saker. Særskilt høye utgifter til barnevern er blant utgiftene det kan tas hensyn til i vurderingen av enkeltkommuners økonomiske situasjon.

Statsforvalteren har innenfor dagens retningslinjer stor frihet til å vurdere eventuelt skjønnstilskudd til kommunene og hvor lenge det skal utbetales. Dette er noe statsforvalteren må vurdere ut ifra kunnskap om forholdene i den enkelte kommune og i dialog med kommunene.