Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga som de må søke om årlig.
Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser , eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående?

Begrunnelse

Rødt er opptatt av at skattebetalernes penger skal brukes til å gjøre hverdagen og velferden bedre. Vi må bruke pengene på det som er viktig og utgjør forskjeller.
Unødvendig byråkrati og kontroll sløser med tiden til både offentlig ansatte og folk flest. Skolevesenet bruker stadig mer tid på skriftlig dokumentasjon, rapportering og administrative oppgaver. Dette ikke-pedagogiske byråkratiarbeidet går på bekostning av kjerneoppgavene lærerne selv ønsker å bruke tiden sin på, nemlig undervisning og oppfølging av elevene. Byråkrati, målstyring og rapporteringskrav stjeler både tid og penger fra kjerneoppgaver.
Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er feks begrunnet med andre morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går ikke over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Som jeg nylig også svarte på tilsvarende spørsmål i spørretimen, er jeg enig i at sidemålsopplæringen i skolen er viktig. Noen elever i videregående skole har likevel mulighet for fritak etter fastsatte regler om dette.
Noen elever har fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene. Det fremgår av opplæringsforskriften § 5-9 hvilke elever dette gjelder for, og det er ikke nødvendig å søke om fritak etter denne regelen. Elevene skal automatisk få fritak fra skriveopplæring dersom de faller inn under en av gruppene som er nevnt. Dersom de selv ønsker det, skal elevene likevel få skriveopplæring i sidemålet sitt.
Andre elever og privatister kan ha rett til fritak fra vurdering med karakter i det skriftspråket de har som sidemål, jf. opplæringsforskriften § 9-21. Dette gjelder for eksempel de som har vansker med å lære både bokmål og nynorsk på grunn av dokumentert sykdom eller skade, eller de som ikke har gått i norsk grunnskole på 8. til 10. trinn. Det står i forskriften at det er den skolen, kommunen eller fylkeskommunen som har ansvar for å utskrive vitnemål, som skal avgjøre søknader om fritak fra vurdering med karakter. Det er ingen nasjonale regler om at elevene må søke om fritak hvert år. Som hovedregel er det derfor ingenting i veien for at et vedtak om fritak gjelder alle årene i videregående skole.
I tillegg kan elever i videregående opplæring be om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål på bakgrunn av vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, jf. § 9-19. Hvis eleven ber om det, skal de få fritak. Et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring bør som hovedregel gjelde for ett skoleår av gangen, men hvis fylkeskommunen mener at eleven har et stabilt behov, kan de fatte vedtak som gjelder for mer enn ett år.
Jeg er usikker på hvilke type fritak det siktes til i spørsmålet, men på bakgrunn av det jeg har beskrevet over, mener jeg de nasjonale reglene legger godt til rette for at fritaksreglene knyttet til sidemål, kan praktiseres på en god måte lokalt uten unødvendig byråkrati og ressursbruk.