Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Da statsråden ikke har svart sin partifelle og ordfører på Hvaler enda stiller jeg spørsmålet her.
Vil statsråden ta initiativ til endringer i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, slik at små kommuner ikke risikerer å måtte kutte i grunnleggende velferdstjenester fordi de tar ansvar for innbyggere med store hjelpebehov?

Begrunnelse

Fredriksstad Blad omtalte 14. mai 2026 at Hvalers ordfører Mona Vauger har sendt brev til finansminister Jens Stoltenberg om kommunens svært alvorlige økonomiske situasjon. Ordføreren beskriver henvendelsen som et «alvorlig og oppriktig nødrop fra en liten kommune i Oslofjorden».
Ifølge avisen skyldes den krevende situasjonen blant annet økte renteutgifter og store utgifter til ressurskrevende brukere. Hvaler kommune skal bruke om lag 80 millioner kroner på 15 særlig ressurskrevende brukere, og kommunen har nylig måttet kutte ytterligere 10–12 millioner kroner i et allerede stramt budsjett. Kommunedirektøren har i tillegg varslet at det kan bli nødvendig med ytterligere kutt på 12–15 millioner kroner neste år.
Ordføreren advarer om at dette kan gi et svært dårlig tjenestetilbud som grenser til det ulovlige. Hun peker også på en uheldig utvikling der kommuner som kutter i tilbudet til de mest sårbare kan fremstå som økonomisk veldrevne, mens kommuner som tar ansvar for personer med store hjelpebehov får svakere økonomi.
Dette illustrerer en alvorlig svakhet i dagens finansiering av ressurskrevende tjenester. Små kommuner kan få store og uforutsigbare utslag i økonomien når noen få innbyggere har omfattende og lovpålagte hjelpebehov. Det er verken rimelig overfor kommunene eller trygt for brukerne dersom kommuner i praksis må konkurrere om å unngå de tyngste sakene.
Fremskrittspartiet har over tid tatt til orde for å styrke toppfinansieringsordningen og redusere kommunenes egenandel for ressurskrevende tjenester. Når staten pålegger kommunene omfattende ansvar, må staten også bidra til en finansiering som gjør det mulig å gi forsvarlige tjenester uten at det går på bekostning av andre lovpålagte oppgaver.

Svar

Bjørnar Skjæran: Hovedfinansieringen av ressurskrevende helse- og omsorgstjenester er kommunenes frie inntekter, som består av skatteinntektene og rammetilskuddet. Anslaget for de frie inntektene for kommunene for 2026 er på om lag 477 milliarder kroner. Det finnes ikke objektive kriterier i inntektssystemet som kan fange opp variasjonene i utgiftene mellom kommunene til gruppen med de største hjelpebehovene i kommunenes helse- og omsorgstjenester, og det har derfor vært behov for en toppfinansieringsordning i tillegg til hovedfinansieringen gjennom de frie inntektene. Toppfinansieringsordningen skal ikke dekke alle utgiftene til mottakerne i ordningen, men den skal være et supplement til de frie inntektene. Toppfinansieringsordningen finansierte i 2025 i overkant av seks prosent av de samlede brutto driftsutgiftene til helse- og omsorgstjenester i kommunene.
Regjeringen la om ordningen fra 2025, nettopp for å målrette den mot kommuner som har høye utgifter i forhold til innbyggertallet. Dette gjør at Hvaler kommune, som har høyere utgifter til ressurskrevende tjenester enn landsgjennomsnittet, får kompensert en høyere andel av utgiftene utover innslagspunktet enn før 2025.
Jeg viser til anmodningsvedtak 1107, 17. juni 2025 hvor Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonens rapport om tilskudd til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene, slik at tilskuddsordningen utformes enklere og mindre administrativt krevende for kommunene, og slik at en unngår forskjellsbehandling og ineffektiv ressursbruk. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er omtalt i Prop. 94 S (2025-2026) Kommuneproposisjonen 2027. For å bidra til en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste gjennom en sammenhengende virkemiddelpakke, vil budsjettansvaret for ressurskrevende tjenester flyttes fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet i regjeringens budsjettforslag for 2028. I den forbindelse vil det bli vurdert å gjøre endringer i ordningen, herunder om deler av ordningen skal innlemmes i rammetilskuddet.