Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Mener statsråden at mange norsk-iranere, som både har flyktet fra regimet og protestert mot Irans massakrering av egne innbyggere, gir en skjev fremstilling av situasjonen i landet som følge av sin regimekritikk eller sine høylytte demonstrasjoner/protester mot det iranske prestestyrets behandling av egne innbyggere, og hvordan mener utenriksministeren selv at det er riktig å omtale det iranske regimets respekt for egne borgeres rettigheter/friheter, eller behandling av de som har deltatt i ulike demonstrasjoner i landet?

Begrunnelse

Under et nylig arrangement i regi av Muslimsk Dialognettverk og Oslo AP, skal utenriksministeren ifølge et videoklipp ha kalt omtalt deler av det norsk-iranske miljøet for «høylytte" og "regimekritiske» personer som gir en "skjev fremstilling" av hva mange med iransk bakgrunn mener.

Mange norsk-iranere har reagert kraftig på dette. Lørdag 16.mai ble det også arrangert en stilleprotest i Oslo, for å markere motstand mot det iranske prestestyrets undertrykkelse av eget folk, samt sterk negativ reaksjon på utenriksministerens ordbruk overfor mange norsk-iranere.

Svar

Espen Barth Eide: Jeg deler representantens bekymring for den svært alvorlige situasjonen i Iran, som i lang tid har vært preget av vold og usikkerhet – i det siste også som følge av iranske myndigheters brutale behandling av demonstranter, samt de israelske og amerikanske angrepene på Iran.
Den norske regjeringen har i lang tid vært, og er, svært kritiske til det iranske regimets brutale og systematiske menneskerettighetsbrudd. Vi har ingen illusjoner om det iranske regimet, og har fordømt den brutale og hensynsløse volden som iranske myndigheter påfører sivile iranere på det sterkeste.
Regjeringen har vært tydelig på at vi støtter det iranske folkets rett til å uttale seg om Irans fremtid – både i og utenfor Iran. De omfattende demonstrasjonene i Iran i desember og januar er et tydelig uttrykk for at store deler av den iranske befolkningen ønsker en endring, men igjen valgte regimet å møte legitime krav om endring og respekt for grunnleggende rettigheter med vold og grenseløs brutalitet. Den alvorlige menneskerettighetssituasjonen i Iran, inkludert den omfattende bruken av henrettelser, ble senest tatt opp med iranske ledere da min statssekretær besøkte Teheran i begynnelsen av mai. Han tok også konkret opp situasjonen til menneskerettighetsforkjemper og tidligere vinner av Nobels fredspris, Narges Mohammedi, som har sonet i iranske fengsler, men som den seneste tiden har vært innlagt på sykehus etter en alvorlig forverring i helsesituasjonen.
Norge prioriterer å forsvare folkeretten, og å stå opp for menneskerettighetene. Men brudd på disse utgjør ikke i seg selv et grunnlag for utenlandsk innblanding eller bruk av militær makt mot et annet land. Det er heller ikke noe som tyder på at de amerikanske og israelske angrepene på Iran har gitt grunnlag for regimeendring i retning av mer demokrati og menneskerettigheter. Erfaring fra tidligere internasjonale intervensjoner viser at krig og ytre press sjelden fører til stabilt demokrati eller varige institusjonelle forbedringer. Snarere fører det som regel til enda mer kaos og menneskelig lidelse. Eksempler fra blant annet Libya, Afghanistan og Irak viser dette. Regjeringen er derfor ikke av den oppfatning at mer krig er løsningen for å skape fred og demokratisk utvikling i Iran. Det er heller ikke en løsning vi vil anbefale overfor en allerede hardt prøvet iransk sivilbefolkning.
Norsk utenrikspolitikk må ta utgangspunkt i en realistisk vurdering av situasjonen. Det innebærer å bruke tilgjengelige diplomatiske og politiske virkemidler, også overfor aktører man er uenig med. Samtidig er det viktig å være tydelig i kritikken av alvorlige menneskerettighetsbrudd og å bidra til at situasjonen i landet får oppmerksomhet. Det iranske folket fortjener å bli sett og hørt - selv om regimet har stengt internett. Regjeringen vil fortsette å konfrontere det iranske regimet med drapene på demonstranter – som fortsatt pågår.