Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan finansministeren forklare hvorfor det er mer lønnsomt å kaste fullt brukbar mat fremfor å donere det bort til for eksempel Matsentralen Norge, og kan statsråden også konkret kommentere om han vil følge opp de 4 anbefalingene til forenklinger fra Matsentralen Norge, ev. begrunne hvorfor ikke?

Begrunnelse

I landet vårt finnes det mennesker som sulter. I Norge i dag står det folk i matkø som går tomhendte hjem, fordi frivilligheten ikke har nok mat å dele ut.

Samtidig kaster matbransjen 170.000 tonn spiselig mat hvert år. Matsentralen har både vilje og evne til å samle inn og omfordele denne maten til frivillighetens mathjelp, men dagens regelverk står i veien for vårt arbeid.

Den nylig publiserte FAFO-rapporten viser at nesten annenhver person i matkø bor med barn. Mens folk legger seg sultne, hindrer skattereglene oss i vårt arbeid, fordi det er mer lønnsomt for bransjen å kaste maten, enn det er å donere til Matsentralen.

Regjeringens skatteregler hindrer at maten når frem til de som trenger den, og gjør at den ender som biodrivstoff og dyremat, fremfor på folks matbord.

Denne markedssvikten løses ikke av forskriftsarbeidet til matsvinnloven som koordineres av Mattilsynet, men hører hjemme under finansdepartementets skatteregler. Dette er en markedssvikt som kan og må løses nå, slik at vi har nok mat til alle.

Helt konkret må følgende gjøres:
• Donasjon av overskuddsmat til frivillighetens mathjelp må fritas fra skatt på matens markedsverdi (på lik linje som når man kaster mat).
• Donasjon av mat må gi skattefradrag (på lik linje som når man kaster mat).
• Donasjon av mat må gi fradrag for kostnader knyttet til transport og håndtering (slik destruksjon av mat gir fradrag).
• Tydelige retningslinjer for verdisetting av overskuddsmat slik at man unngår skattemessig risiko.

Svar

Jens Stoltenberg: Når en virksomhet gir bort som gave en vare eller tjeneste i stedet for å selge den, kan det utløse såkalt uttaksbeskatning dersom visse vilkår er oppfylt. Uttaksbeskatning innebærer at giveren skattlegges som om varen selges til markedspris. En vare som doneres gratis til for eksempel en veldedig organisasjon, vil dermed som utgangspunkt utløse uttaksbeskatning for den som gir gaven.
Bakgrunnen for at giver må betale skatt når varer gis som gave, er at man også i slike tilfeller anses å disponere over verdier som ville blitt skattlagt hvis de var blitt solgt til markedspris. Jeg viser til at man også i slike tilfeller får fradrag for kostnadene man har hatt i forbindelse med innkjøp eller tilvirkning av varen. Uttaksbeskatning sikrer at forbruk og gaveoverføringer skjer av beskattede midler. Reglene skal hindre skatteunndragelse og sikre skatteprovenyet.
Uttaksbeskatning av giver forutsetter at varen som gis bort har en omsetningsverdi. Omsetningsverdien er den prisen som vedkommende ville ha oppnådd ved vanlig salg. Den skattepliktige uttaksfordelen utgjør omsetningsverdien på gavetidspunktet.
Har varen som gis bort en omsetningsverdi som er lavere enn kostprisen, vil giver bli uttaksbeskattet for omsetningsverdien. I tillegg kan giver kreve fradrag for differansen mellom omsetningsverdien og kostprisen. For eksempel hvis en vare med kostpris på kr 100 og omsetningsverdi på kr 25 doneres, vil giver bli uttaksbeskattet for omsetningsverdien på kr 25 og få fradrag for tapet på kr 75. Om varen derimot destrueres fremfor å doneres, kan det kreves tapsfradrag for hele kostprisen på kr 100.
Dersom varen er uselgelig for bedriften, anses den ikke for å ha noen omsetningsverdi. Det gjelder selv om andre, for eksempel en veldedig organisasjon, kan nyttiggjøre seg den. Ved donasjon av varer i et slik tilfelle vil det ikke være grunnlag for uttaksbeskatning, fordi det ikke anses å foreligge en «gave» i skattelovens forstand. Giver vil da kunne kreve fradrag for tap for hele varens kostpris.
Jeg ser at det kan være uheldig om skattereglene motiverer til at spiselig mat i noen tilfeller destrueres fremfor å bli donert til veldedig formål. På den bakgrunn ønsker jeg å se nærmere på om det er mulig å komme frem til tillempninger i eksisterende regelverk, for eksempel etter mønster fra merverdiavgiftsloven. Etter merverdiavgiftsloven er næringsmidler levert vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag fritatt for merverdiavgift. Jeg understreker at et viktig hensyn i vurderingen vil være å unngå at det legges til rette for misbruk eller andre utilsiktede virkninger.