Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): I kommuneproposisjonen varsler regjeringen at de vil gjøre forskriftskravene for ansettelse av lærere mindre detaljerte for å gi kommunene større handlingsrom.
Hvordan mener statsråden dette lar seg forene med regjeringens tidligere politikk om å styrke kravene til lærerutdanning, og kan statsråden klargjøre om forslaget i realiteten åpner for at elever i større grad kan bli møtt av lærere uten riktig kompetanse?

Begrunnelse

Regjeringen foreslår nå i kommuneporposisjonen å endre på forskriftskravet for å gi kommuner og fylkeskommuner mer handlingsrom til å rekruttere og bruke lærere der de mener behovene er størst.
Regjeringen skriver også at endringen kan gi økt fleksibilitet og større valgfrihet for lærere når det gjelder hvor de kan bruke sin kompetanse. Samtidig understreker de at kompetansekravene for undervisning i fag ikke skal endres.
Forskriftskravet for ansettelse i lærerstillinger slik det er i dag skal:
- Sikre at de som ansettes som lærere har relevant lærerutdanning.
- Presisere hvilken utdanning som kreves på ulike trinn.
- Sørge for at elever møter lærere med riktig kompetanse for sin alder og sitt nivå.
Lærerorganisasjonene uttrykker en tydelig bekymring for at endringene kan svekke både kvaliteten i skolen og elevenes rettigheter. De understreker behovet for å opprettholde klare nasjonale krav til lærerutdanning ved tilsetting, og advarer mot at vurderingen av læreres kompetanse i for stor grad overlates til lokalt skjønn. Samtidig peker de på at det må legges bedre til rette for relevant videreutdanning dersom lærere skal undervise på andre trinn enn de er utdannet for. Videre er de opptatt av at forslagene ikke må undergrave prinsippet om en likeverdig skole, der alle elever har rett til undervisning av lærere med riktig kompetanse, uavhengig av hvor de bor. De advarer også mot å svekke kompetansekravene i fagene eller gjøre endringer som ikke er grundig utredet.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen vil at elevene i norsk skole skal lære mer og bedre, og vil prioritere lesing, skriving og regning. Da trenger vi kvalifiserte lærere, noe regjeringen er svært opptatt av og satser tungt på.

Det skal fortsatt gjelde krav om lærerutdanning for fast ansettelse i lærerstilling. Jeg mener imidlertid det er grunn til å se nærmere på hvordan dagens forskriftskrav om hvilken utdanning og kompetanse den enkelte må ha for å kunne bli ansatt på ulike trinn i skolen, kan bli mindre detaljerte. Arbeidet som er varslet i kommuneproposisjonen, handler ikke om å senke kompetansenivået og kvaliteten på opplæringen i skolen, men om å forenkle et regelverk som i dag er svært detaljert.

En forenkling vil kunne gjøre regelverket enklere å forstå og administrere, og samtidig gi kommunene og fylkeskommunene større handlingsrom til å ansette den læreren de mener er kvalifisert for stillingen. En forenkling vil også kunne være en fordel for utdannede lærere som vil kunne bruke kompetansen sin mer fleksibelt.

Hvilke endringer som skal foreslås, er ennå ikke avklart. Endringer i kompetansekravene for ansettelse vil være regelverksendringer, og den nærmere innretningen av et forslag skal derfor vurderes nærmere og senere sendes på høring i tråd med de vanlige rutinene for slikt arbeid.

Jeg understreker at kvalifikasjonsprinsippet fremdeles vil gjelde, det vil si at det er den best kvalifiserte søkeren som skal ansettes i en ledig stilling. Kvalifikasjonsprinsippet for stillinger i skolen er lovfestet gjennom opplæringsloven § 17-5. Når kommunen og fylkeskommunen skal vurdere hvem som er best kvalifisert, skal de legge vekt på utdanning, erfaring og hvor personlig egnet søkeren er, i tillegg til kvalifikasjonskravene i utlysingen.