Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Har statsråden full oversikt over reelt eierskap bak norske minerallisenser, og vil statsråden vurdere vurdere strengere krav ved tildeling av undersøkelsesretter slik at det ikke holder å være registrert som norsk selskap på papiret?

Begrunnelse

En avsløring i Dagens Næringsliv viser at to norskregistrerte selskaper, United Minerals AS og Nordic Minerals AS, har fått kontroll over 60 norske minerallisenser – fra Arendal i sør til Namsos i nord. Selskapene er reelt eid av et australsk selskap, der styreleder er fulltidsansatt investeringsdirektør i det kinesiske konglomeratet Fosuns gruvevirksomhet, og styremedlem i det Fosun-kontrollerte oljeselskapet Roc Oil. Gjeldende minerallov krever kun at søker er et norskregistrert selskap. Mineraldirektoratet stilte ingen spørsmål om reelt eierskap da lisensene ble tildelt. Minerallovutvalgets leder bekrefter at dette utgjør et sikkerhetspolitisk hull, og peker på at mineralrettigheter kan skifte eiere uten at myndighetene har kontroll over hvem som faktisk står bak.
PST advarer om at etterretningstrusselen fra Kina er betydelig og vedvarende, og at Kina aktivt benytter proxyaktører. IEA dokumenterer Kinas dominerende grep om verdens kritiske mineralressurser. Kritiske mineraler er blitt en sentral del av den geopolitiske kampen om teknologi, industri og sikkerhet.
Myndighetene må vite hvem som faktisk kontrollerer norske minerallisenser, ikke bare hvem som har registrert et selskap i Foretaksregisteret.

Svar

Cecilie Myrseth: Regjeringens ambisjon er at Norge skal være en stabil og forutsigbar leverandør av kritiske råvarer til EU og til våre allierte. Norge har forekomster av kritiske råvarer som kan være verdifulle i våre alliertes verdikjeder for blant annet forsvarsmateriell. Dette må forvaltes på en forsvarlig måte.
Først vil jeg komme med en opprydding i begrepsbruken til spørsmålsstiller. «Minerallisenser» er ikke er ord som benyttes i mineralforvaltningen. Mineralvirksomhet foregår i flere stadier som krever ulike tillatelser. Leting etter mineraler som innebærer mindre inngripende arbeider og prøvetaking fra grunnens overflate, krever ikke egen tillatelse. Mer omfattende undersøkelser i grunnen, slik som kjerneboring, krever en egen undersøkelsesrett eller undersøkelsestillatelse. Skal et selskap faktisk utvinne mineraler i Norge, må de ha både en utvinningsrett og driftskonsesjon etter mineralloven, i tillegg til arealavklaring etter plan- og bygningsloven og ulike tillatelser etter annet regelverk.
Selskapene United Minerals AS og Nordic Minerals AS har fått tildelt undersøkelsesrett etter gjeldende minerallov. En undersøkelsesrett etter mineralloven innebærer kun en tillatelse til undersøkelser av hvilke mineraler som finnes i grunnen. Det er viktig å presisere at en tildelt undersøkelsesrett, etter dagens minerallov, i seg selv ikke nødvendigvis innebærer aktivitet. For å utføre undersøkelsesarbeid må rettighetshaver varsle både grunneier, bruker av grunnen og forvaltningen. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) videreformidler slikt varsel til kommune, fylkeskommune og statsforvalter. I 2025 ble det varslet åtte undersøkelser i de om lag 2 500 aktive undersøkelsesrettene som finnes i DMFs databaser. Jeg vil også understreke at det gjerne er flere forhold som må på plass før undersøkelsesaktivitet kan foregå. Ofte vil for eksempel rettighetshaver trenge tillatelse fra kommunen til motorferdsel i utmark for å komme til undersøkelsesområdet og en avtale med grunneier for tilgang til grunn og vei. Det kan også være nødvendig med avklaring etter plan- og bygningsloven, kartlegging av kulturminner mm. Det er ikke varslet om undersøkelsesarbeider tilbake i tid innen de aktuelle rettighetene som i dag eies av United Minerals AS eller Nordic Minerals AS.
Etter ny minerallov tildeles undersøkelsestillatelser etter en bredere vurdering enn etter gjeldende lov. Søker må også legge ved en plan for undersøkelsene. DMFs vurdering er at dette vil føre til en betydelig nedgang i antallet søknader og derfor tildelinger etter 1. juli 2026, når ny minerallov trer i kraft.
Mineralloven hindrer ikke foretak registrert i Foretaksregisteret som har utenlandske eierinteressenter å undersøke etter mineraler i Norge. Dette endres ikke i ny minerallov.
Undersøkelsesbransjen er en internasjonal næring hvor utenlandsk eierskap på ingen måte er uvanlig, verken i Norge eller andre land. Disse selskapene er ofte små, gjerne bare et fåtall ansatte, og ofte børsnotert i land som Canada og Australia. Det er et marked for kjøp og salg av slike rettigheter mellom selskapene, noe som bidrar til at selskap ikke blir sittende med prosjekter de ikke lenger har interesse for eller kapasitet til å følge opp. Trolig er det slike internasjonale undersøkelsesselskap som er den viktigste kilden til kapital for mineralundersøkelser i Norge. Overdragelser av undersøkelsestillatelser må godkjennes av DMF.
Det er likevel ikke sånn at mindre seriøse aktører kan samle undersøkelsesrettigheter og holde på dem over tid. Varigheten for slike rettigheter er i den nye mineralloven redusert fra syv til tre år – har det ikke skjedd noe i løpet av den tiden, eller er undersøkelsene ikke utført på en tilfredsstillende måte, blir ikke rettighetene forlenget.
Denne regjeringen ønsker mer aktivitet i norsk mineralnæring. Da må vi ikke lage rammevilkår som i praksis hemmer viljen til å etablere ny virksomhet. Samtidig er vi opptatt av å styrke Norges økonomiske sikkerhet. Og vi skal forvalte de norske mineralressursene på en forsvarlig måte. Her jobber regjeringen langs flere spor.
Regjeringen arbeider med et lovforslag som skal gi staten hjemmel til å kontrollere og eventuelt stanse utenlandske personers investeringer i sikkerhetssensitive sektorer. Lov om investeringskontroll skal bidra til en bredere og mer forutsigbar kontroll av utenlandske investeringer. EU vil i løpet av få uker endelig vedta en ny og utvidet forordning for kontroll av utenlandske direkteinvesteringer, hvor medlemsstatene vil være forpliktet til å kontrollere investeringer knyttet til utvinning, bearbeiding, og lagring av kritiske råmaterialer. I arbeidet med den nye norske loven ser vi hen til denne. Planen er å sende det norske lovforslaget på høring over sommeren.
Den nye mineralloven skjerper reglene for tildeling av undersøkelsesretter blant annet for å hindre at useriøse aktører beslaglegger områder over lengre tid. I den nye mineralloven har vi også laget en egen hjemmel som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser knyttet til mineralvirksomhet. Med den har vi sikret oss en bred mulighet til å forskriftsfeste tiltak som er nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Arbeidet med en slik forskrift pågår.
Det viktigste nasjonale sikkerhetshensynet knyttet til mineralutvinning og produksjon av kritiske råmaterialer er å hindre at stater som kan true norske sikkerhetsinteresser, får kontroll over produksjonen eller kan begrense tilgangen til slike råmaterialer for norske og allierte virksomheter med betydning for nasjonal sikkerhet. Mineralvirksomheter i undersøkelsesfasen har mange år igjen til produksjon kan realiseres. Det er også stor usikkerhet om tidlig fase prosjekter i det hele tatt realiseres – mange slike prosjekter blir aldri noe av, oftest fordi det ikke identifiseres en drivverdig forekomst.
Dersom det skulle oppstå situasjoner som kvalifiserer som sikkerhetstruende for nasjonale interesser, har vi i dag i alle tilfeller virkemidler i sikkerhetsloven. Kongen i statsråd kan fatte nødvendige vedtak for å hindre sikkerhetstruende virksomhet eller annen planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale interesser blir truet.