Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å sikre raskere behandling av store industriprosjekter med betydelig samfunnsnytte, som Helgeland Miljøfisks planlagte landbaserte oppdrettsanlegg på Toftøya i Brønnøy kommune, der utslippstillatelsen nå har vært til behandling hos miljømyndighetene i over fire år og nylig er varslet ytterligere seks måneders forsinkelse, til tross for at øvrige nødvendige tillatelser allerede er på plass?

Begrunnelse

Torghatten Aqua-eide Helgeland Miljøfisk har søkt om tillatelse til landbasert oppdrett av laks på Toftøya i Brønnøy kommune. Prosjektet er et av de største industriprosjektene på Helgeland på mange år og forventes å skape flere hundre arbeidsplasser samt betydelige regionale ringvirkninger gjennom leverandørkjøp for flere hundre millioner kroner årlig. Det er også anslått at prosjektet kan bidra til en befolkningsvekst i Brønnøysundregionen på mellom 900 og 1 000 personer.

Planprosessen startet allerede i 2016, mens akvakultursøknaden ble sendt miljømyndighetene i mars 2022. I januar 2024 signaliserte Statsforvalteren at søknaden foreløpig kunne godkjennes, men søknaden ble likevel avslått i februar 2025. Klagen ble oversendt Miljødirektoratet i april 2025, og i juni samme år ble det opplyst at behandlingstiden ville være opptil tolv måneder. I mai 2026 fikk selskapet beskjed om ytterligere seks måneders forsinkelse.

Totalt har saken dermed vært til behandling hos miljømyndighetene i over fire år. Selskapet opplyser at all nødvendig dokumentasjon i hovedsak var på plass før sommeren 2025, og at den siste forsinkelsen skyldes behandling av tilleggsinformasjon som ble sendt inn på eget initiativ.

Den lange behandlingstiden har medført betydelige kostnadsøkninger som følge av prisvekst og forsinkelser, samtidig som usikkerheten påvirker andre deler av virksomheten negativt. Selskapet frykter nå at prosjektet kan bli skrinlagt dersom prosessen trekker ytterligere ut i tid. Det vil i så fall være et betydelig tap både for selskapet og for en region med stort behov for nye arbeidsplasser, industriutvikling og private investeringer.

Prosjektet gjelder landbasert oppdrett, som i et miljøperspektiv gir null lakselus, null rømming og minimale utslipp. Alle øvrige nødvendige tillatelser er allerede på plass. Den eneste tillatelsen som gjenstår er utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet.

Selskapet understreker at det har forståelse for behovet for grundig saksbehandling og respekt for det faglige arbeidet som gjøres i direktoratet. Samtidig viser selskapets advokater til praksis fra både Sivilombudet og Høyesterett som understreker at forvaltningen har en plikt til å prioritere saker som haster eller har stor samfunnsmessig betydning.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Jeg har forståelse for at dette er en viktig sak for kommunen, og at det er stort engasjement lokalt. Akvakultur er en næring av stor betydning for mange kystsamfunn, og jeg ser at dette er en sak med stor lokal interesse og betydning.

Klagebehandlingen skjer etter forvaltningsloven og gjeldende regelverk. Det er Miljødirektoratet som har ansvar for å behandle klager i slike saker, og direktoratet har lang erfaring og høy faglig kompetanse på området. Saksbehandlingen i slike saker kan ta tid blant annet fordi det er viktig at alle parter får anledning til å komme med nødvendig dokumentasjon og innspill, slik at beslutningen blir grundig og godt faglig forankret.

Saken om selskapets søknad om tillatelse etter forurensningsloven er omfattende. Underveis i saksbehandlingen har selskapet oversendt supplerende informasjon til myndighetene i flere omganger etter klagefristen. Dette inkluderer både rapport med revidert utslippsvurdering, beregning av massebalanse og spredningsmodellering – og vurdering av renseeffekt, mulighet for lavere utslipp og erfaringer fra tilsvarende anlegg. Ny saksinformasjon må vurderes nøye, og tidsbruken ved behandlingen må ses i lys av dette.