Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Vil statsråden ta initiativ til en uavhengig, helhetlig gjennomgang av barnevernet, inkludert undersøkelses praksis, bruk av sakkyndige, rettssikkerhet, kostnader og grunnlaget for tidligere tvangsvedtak og vurdere etableringen av en gjenopptakelseskommisjon for barnevernssaker?

Begrunnelse

Bakgrunn:

Barnevernet er et av de mest inngripende og kostnadskrevende offentlige systemene i Norge. Likevel foreligger det fortsatt ingen helhetlig oversikt over effekten av tiltakene, kvaliteten på saksbehandlingen eller konsekvensene for barna og familiene som berøres. Hvert år mottar barnevernet rundt 52 000 bekymringsmeldinger, hvor en betydelig andel viser seg å være grunnløse, men likevel utløser kostbare undersøkelser. En undersøkelsessak kan koste mellom 30 000 og 100 000 kroner, og tiltak som fosterhjem og institusjon kan beløpe seg til henholdsvis opptil én million og 3–6 millioner kroner per barn per år.

Siden år 2000 har det vært om lag 28 000 tvangsomsorgsovertakelser. Det finnes imidlertid ingen uavhengig gjennomgang av hvor mange av disse vedtakene som var nødvendige, faglig forsvarlige eller lovlige. Gjentatte tilsyn og utvalg – blant annet Helsetilsynet, Fjeld-utvalget og Riksrevisjonen – har avdekket alvorlige og systematiske svakheter i saksbehandlingen. I tillegg viser tall at rundt 27 prosent av vedtak som prøves i tingretten blir endret, og Norge er gjentatte ganger dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Det er også dokumentert utfordringer knyttet til bruk av sakkyndige, rolleblanding, manglende uavhengighet og skjev ressursfordeling mellom det offentlige og private parter i barnevernssaker. Samtidig står barnevernsansatte i et betydelig krysspress med høyt sakstrykk og lite tid, noe som ytterligere øker risikoen for feil.

Til tross for at staten bruker titalls milliarder på barnevernet, mangler vi fortsatt systematisk kunnskap om resultater, rettssikkerhet og konsekvenser. Flere fagmiljøer har derfor tatt til orde for en helhetlig system gjennomgang, en tydeligere maktfordeling i barnevernet og en gjenopptakelseskommisjon for tidligere saker.

Svar

Lene Vågslid: Barnevernsutvalget leverte NOU 2023: 7 i mars 2023. Dette var en uavhengig og helhetlig gjennomgang av barnevernet. Utvalget hadde som mandat å vurdere tiltak for å styrke rettssikkerheten i alle ledd av barnevernets arbeid. Utredningen tar blant annet for seg temaer som rettssikkerhet, undersøkelsespraksis, bruk av sakkyndige, grunnlaget for og praksis ved tvangsvedtak og klagemuligheter. Utvalget foreslo flere tiltak for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet. Utredningen var på bred høring, og inngår i kunnskapsgrunnlaget for Kvalitetsløftet i barnevernet, jf. Prop. 83 L (2024–2025).

Flere av forslagene fra Barnevernsutvalget er allerede fulgt opp eller under arbeid. For å sørge for at undersøkelsessaker blir mer treffsikre og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig, skal kommunene få veiledning om innføring av en modell med trinnvis siling av undersøkelsessaker. Det er innført en presisering i barnevernsloven for å få bedre fram at undersøkelsens omfang skal stå i forhold til bekymringens alvor. Dette kan bidra til raskere avklaringer og avslutning av mindre alvorlige saker. Departementet har også fått opprettet en ny utdanning for sakkyndige for å heve kvaliteten på arbeidet, og det skal igangsettes et forsøk med tverrfaglige samarbeidsmodeller i undersøkelsesfasen.

Barnevernssakene mot Norge i EMD har bidratt til at viktige sider ved norsk barnevern er blitt grundig belyst. Høyesterett har klargjort hvordan dommene fra EMD skal forstås i norsk sammenheng, slik at de hensyntas i domstolenes praksis. Som et resultat av dommene er blant annet barnevernslovens krav til avgjørelsesgrunnlag, avveininger og konkrete begrunnelser tydeliggjort.

Det er en viktig oppgave for departementet å følge med på tilstanden i barnevernssektoren. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) nedlegger et betydelig arbeid for å samle inn kunnskap og vurdere ulike sider ved praksis i barnevernet, bl.a. gjennom statistikk og det årlige Barnevernsbarometeret. Mye kunnskap innhentes også gjennom Statens helsetilsyn, som er overordnet tilsynsmyndighet for barnevernet, og fra statsforvalter som er regional tilsynsmyndighet og klageinstans. Videre har Riksrevisjonen jevnlige forvaltningsrevisjoner på barnevernsfeltet. I 2025 leverte Riksrevisjonen Dokument 3:10 (2024−2025), Undersøkelse av årsaker til utfordringer i barnevernet. Sektortilstanden belyses også gjennom et betydelig innslag av forskning, som i stor grad er finansiert gjennom Norges Forskningsråd og Bufdir.

Når det gjelder undersøkelsespraksis, er det naturlig å vise til BARN-Nemnd ved Universitetet i Bergen og prosjektet «Fra bekymring til beslutning» ved RKBU Nord. Disse prosjektene bidrar med verdifull kunnskap om barnevernets undersøkelser, beslutninger og praksis. Jeg har også bedt Bufdir sørge for å etablere et kunnskapsgrunnlag om ulike modeller for involvering av barn og foreldre i undersøkelsesfasen. Hensikten er å undersøke om det er modeller som gir bedre samarbeid mellom barn, foreldre og barnevern i en tidlig fase av barnevernssaken. Videre er direktoratet bedt om å sørge for mer kunnskap om frivillige plasseringer og om tilsynsordningen for barn som er plassert utenfor hjemmet. I tillegg varslet regjeringen i Prop. 83 L (2024–2025) at vi vil innføre en jevnlig rapportering om rettstilstanden i barnevernet. Dette er i tråd med Barnevernsutvalgets anbefalinger.

Jeg mener det ikke er behov for å sette ned et nytt utvalg for ytterligere utredning av mange av de samme spørsmålene som Barnevernsutvalget besvarte. I stedet for nye utredninger bør hovedprioriteten være å følge opp de anbefalingene som allerede foreligger. Når det gjelder muligheten for å se på saker på nytt, viser jeg til at vi allerede har et helhetlig system for dette, med muligheter for klagebehandling, uavhengig domstolsprøving og ordning for rettferdsvederlag ved svikt. En rettskraftig avgjørelse om omsorgsovertakelse er dessuten ikke til hinder for å prøve spørsmålet med krav om opphevelse og gjenforening. Behovet for fortløpende vurdering av vedtaket ivaretas gjennom muligheten til å kreve opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 5-7. Jeg mener det ikke trengs en gjenopptakelseskommisjon i tillegg til disse ordningene.