Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hva gjør at regjeringen føler seg trygg på at forhøyede kvikksølvnivåer i Oslofjorden ikke skyldes prøvemudringen i Borg Havn, og hva gjøres nå for å avdekke kildene til miljøgifter i fjorden?

Begrunnelse

Det er flere årsaker til den dårlige kondisjonen blant torsk i Oslofjorden. Forskere peker blant annet på mattilgang, endret habitat, store utslipp av næringssalter som nitrogen og i tillegg utslipp av miljøgifter i fjorden.

I NRK 24. april slo svenske forskere alarm om funn av ekstreme mengder kvikksølv, med verdier som er 1000 ganger så høye som det som regnes som akutt giftig. Dette er basert på prøver som er tatt nær grensa til Norge og samtidig som Borg Havn i Fredrikstad utførte prøvemudring i leden inn mot havna.

Basert på målinger utført av Miljødirektoratet avviser norske myndigheter at det er en sammenheng mellom mudring ved Borg Havn og mener at det er trygt å fortsette mudringsarbeidet, ifølge NRK-saken. De norske målingene er imidlertid blitt kritisert for å være få og ikke gå dypt nok.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: I 2022 oppdaget svenske forskere svært høye kvikksølvverdier i målere ved Tisler-revet og ved flere målepunkter langs svenskekysten. Tidsperioden for målingen samsvarer med tidspunktet for prøvemudringen ved Borg havn. Miljødirektoratet følger opp Kystverkets farledsprosjekt i Borg havn som forurensningsmyndighet, og følger med på nivåer av kvikksølv og andre miljøgifter i naturen gjennom miljøovervåking, blant annet for å kunne fange opp endringer i miljøet. Overvåking av tiltaket har ikke vist høye nivåer av kvikksølv. Miljødirektoratet kan derfor verken bekrefte eller avkrefte om kvikksølvverdiene har sammenheng med prøvemudring i Borg havn.
Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Når målinger viser svært høye verdier av kvikksølv, er det noe vi tar på alvor. Som et første oppfølgingstiltak bestilte Miljødirektoratet en ny analyse av kvikksølvprøvene, som bekreftet de høye nivåene svenske forskere fant. Verken norske eller svenske miljødata har kunnet forklare årsaken til disse resultatene. Miljødirektoratet har derfor satt i gang et kildesporingsprosjekt i to deler der:
• Del 1 omfatter en kunnskapssamennstilling og modellering for å identifisere mulige kilder. I tillegg til planlegging av stasjoner og analyser for et feltkartleggingsprosjekt.
• Del 2 omfatter gjennomføring av feltkartleggingen med prøvetaking, analyse og rapportering av resultater.

Miljødirektoratet har nylig invitert leverandører til å gi tilbud på dette prosjektet, som skal lete bredt etter mulige kilder. Prosjektet er planlagt ferdigstilt våren 2027.