Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2850 (2025-2026)

Innlevert: 26.05.2026
Sendt: 26.05.2026
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Til behandling

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)

Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Mener statsråden at dagens regelverk etter tivoliloven er forholdsmessig for ideelle organisasjoner som bruker enkle fornøyelsesinnretninger som hoppeslott noen få ganger i året under tilsyn, og vil regjeringen vurdere endringer som kan gi et enklere og rimeligere regelverk for slike aktører uten at barns sikkerhet svekkes?

Begrunnelse

Ideelle og frivillige organisasjoner over hele landet legger ned betydelig innsats for å gi barn og unge trygge, inkluderende og aktive fritidstilbud. Mange av disse aktivitetene skjer lokalt, med begrensede midler, og er helt avhengige av frivillig arbeid.
Flere organisasjoner opplever i dag at regelverket etter tivoliloven og tilhørende forskrifter gjør det svært kostbart og administrativt krevende å bruke enkle fornøyelsesinnretninger som hoppeslott – selv når disse kun benyttes noen få ganger i året, settes opp og tas ned for hvert arrangement, og alltid brukes under tilsyn. Et hoppeslott med et fotavtrykk på over 10 m² omfattes av krav om driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn, på lik linje med permanente fornøyelsesparker og større kommersielle aktører.
For en liten, ideell organisasjon innebærer dette blant annet søknadsgebyr, årlig avgift, krav om omfattende sikkerhetsstyringssystem, risikovurderinger, beredskapsplaner og særskilt ansvarsforsikring. Samlet kan kostnadene beløpe seg til rundt 20 000 kroner i søknadsåret og deretter over 10 000 kroner årlig – selv om hoppeslottet bare brukes 5–8 ganger i året. Dette kommer i tillegg til at organisasjonene ofte allerede har kollektive forsikringsordninger for deltakere på sine arrangementer.
Resultatet er at mange frivillige aktører i praksis må velge mellom å bryte loven, avstå fra populære og helsefremmende aktiviteter for barn, eller bruke en uforholdsmessig stor andel av sine midler på gebyrer og administrasjon. Dette er virkelig et tullete problem.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig