Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Mener statsråden at dagens regelverk etter tivoliloven er forholdsmessig for ideelle organisasjoner som bruker enkle fornøyelsesinnretninger som hoppeslott noen få ganger i året under tilsyn, og vil regjeringen vurdere endringer som kan gi et enklere og rimeligere regelverk for slike aktører uten at barns sikkerhet svekkes?

Begrunnelse

Ideelle og frivillige organisasjoner over hele landet legger ned betydelig innsats for å gi barn og unge trygge, inkluderende og aktive fritidstilbud. Mange av disse aktivitetene skjer lokalt, med begrensede midler, og er helt avhengige av frivillig arbeid.
Flere organisasjoner opplever i dag at regelverket etter tivoliloven og tilhørende forskrifter gjør det svært kostbart og administrativt krevende å bruke enkle fornøyelsesinnretninger som hoppeslott – selv når disse kun benyttes noen få ganger i året, settes opp og tas ned for hvert arrangement, og alltid brukes under tilsyn. Et hoppeslott med et fotavtrykk på over 10 m² omfattes av krav om driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn, på lik linje med permanente fornøyelsesparker og større kommersielle aktører.
For en liten, ideell organisasjon innebærer dette blant annet søknadsgebyr, årlig avgift, krav om omfattende sikkerhetsstyringssystem, risikovurderinger, beredskapsplaner og særskilt ansvarsforsikring. Samlet kan kostnadene beløpe seg til rundt 20 000 kroner i søknadsåret og deretter over 10 000 kroner årlig – selv om hoppeslottet bare brukes 5–8 ganger i året. Dette kommer i tillegg til at organisasjonene ofte allerede har kollektive forsikringsordninger for deltakere på sine arrangementer.
Resultatet er at mange frivillige aktører i praksis må velge mellom å bryte loven, avstå fra populære og helsefremmende aktiviteter for barn, eller bruke en uforholdsmessig stor andel av sine midler på gebyrer og administrasjon. Dette er virkelig et tullete problem.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg er opptatt av at tivoliregelverket skal ivareta sikkerheten til konstruksjon og drift av ulike fornøyelsesinnretninger. Det er mange barn og voksne som bruker innretningene og denne bruken er sesongbetont og intensiv, noe som kan øke risikoen for uønskede hendelser.
Statens jernbanetilsyn har som oppgave å føre tilsyn med at regelverket overholdes. Regelverket stiller minstekrav til konstruksjon og drift av fornøyelsesinnretninger, og det er funksjonelt utformet. Dokumentasjonen som virksomheten må ha for å kunne få driftstillatelse, skal være tilpasset virksomhetens art og omfang. Omfanget av dokumentasjonen er mindre for små virksomheter med driftstillatelse for enkle innretninger, og anses å være forholdsmessig. Jeg vil samtidig påpeke at de minste oppblåsbare innretninger med grunnflate under 10 kvm som hovedregel ikke omfattes av tivoliregelverket og trenger derfor ikke driftstillatelse.
Det er gebyrforskriften for fornøyelsesinnretninger som krever at virksomheter med driftstillatelse betaler et årlig gebyr. Jeg er opptatt av at gebyrene ikke skal være unødvendig belastende for virksomhetene, men det må samtidig bidra til å sikre at Statens jernbanetilsyn gjennom sitt arbeid kan opprettholde et nødvendig sikkerhetsnivå. Mindre oppblåsbare innretninger ligger alltid i den minste gebyrklassen med lavest gebyrsats. I 2026 er årsgebyret for innretninger i denne klassen kr. 4 070,- og ansees ikke urimelig da det skal dekke alt av kostnader knyttet til saksbehandling i forbindelse med tilsyn med fornøyelsesinnretninger.