Spørsmål

Remi Sølvberg (R): Kan statsråden forsikre befolkninga om at den kommende loven om aldersgrense i sosiale medier vil ansvarliggjøre teknologiselskapene i form av krav, sanksjoner eller pålegg ved eventuelle lovbrudd, og kan statsråden gi en forklaring på hvorfor lovforslaget har blitt ettertrykkelig endra i EØS-høringa?

Begrunnelse

I fjor sendte regjeringa forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier på høring. Over 8000 høringssvar kom inn, og aldersgrense og regulering av barns tilgang på nett har vært mye omtalt siden.

Lovteksten beskriver at selskaper som tilbyr sosiale medier skal kunne ilegges gebyr hvis de ikke sørger for at tjenestene deres har en aldersverifisering av brukerne sine.

I presentasjonen fra departementet står det: «For at en aldersgrense skal fungere i praksis, må plattformselskapene ha en aldersverifisering. (...) Aldersgrensen for sosiale medier skal være absolutt, og tilbyderne av sosiale medier skal ha ansvar for å overholde den.»

28. mai omtaler Rett24 at aldersgrensa regjeringa skal komme med i sosiale medier er blitt sendt på EØS-høring, og kan vise at forslaget som nå ligger på bordet er en spinkel versjon av det forslaget som var ute på høring i fjor.

Rett24 skriver at «en fundamental endring er at loven ikke lenger inneholder noe pålegg som retter seg mot teknologiselskapene. Forbudet er i dag en helt generell regel om at barn under 16 ikke skal ha tilgang til sosiale medier. Noe sanksjoner, eller krav om aldersverifikasjon for å åpne konto, finnes ikke. Det vil med andre ord fortsatt kun være foreldrene som kan styre barnas sosiale medier.» I tillegg skal aldersgrensa nå bare gjelde såkalte «skadelige» sosiale medier, til forskjell fra sosiale medier generelt.

Av teksten som ble sendt på høring i fjor, er det bare formålsbestemmelsen og deler av definisjonene som gjenstår, blant annet er bestemmelsen om alderskontroll fjerna. I EØS-notatet fra departementet kommer det fram at det skal være The Digital Services Act (DSA) som skal sørge for at teknologiselskapene har ansvar for å tilby en aldersverifikasjon i sine tjenester.

Den intervjuede professoren i EØS-rett i Rett24 påpeker at teknologiselskapene ikke har noen klar plikt under DSA til å håndheve nasjonale aldersgrenser, og videre understreker han: «Under DSA er det dessuten neppe norske myndigheter som kan komme med pålegg om, eller håndheve en eventuell plikt til, alderskontroll overfor tilbydere av sosiale medier.»

Svar

Lene Vågslid: Jeg kan forsikre at den kommende reguleringen av aldersgrenser i sosiale medier nettopp er utformet for å ansvarliggjøre teknologiselskapene gjennom tydelige krav og effektive sanksjonsmuligheter. Arbeidet er høyt prioritert, og regjeringen legger opp til et regelverk som både åpner for reell alderskontroll, og som gir grunnlag for reaksjoner mot aktører som ikke etterlever loven. Etter gjennomføring av digitaltjenestedirektivet (DSA) i norsk rett vil tilbydere etter regjeringens forståelse av den seneste rettsutviklingen i EU, kunne ilegges overtredelsesgebyr på opptil seks prosent av global årsomsetning ved brudd. Dette er et betydelig økonomisk insentiv til etterlevelse, og understreker at ansvaret for å håndheve aldersgrensen ligger hos plattformene selv, ikke hos foreldre eller barn.
Når det gjelder endringene som er gjort i forbindelse med EØS-høringen, er det viktig å presisere at regjeringen ikke har trukket tilbake det opprinnelige forslaget, men har tilpasset lovens innretning for å sikre effektiv håndheving. I høringsnotatet fra 2025 understreket vi også at det kunne bli behov for justeringer for å sikre at lovforslaget er i tråd med EØS-reglene. Innholdet og formålet med regelverket er i all hovedsak uendret: tilbydere skal sørge for at aldersgrensen overholdes, og det skal føres tilsyn med dette. Justeringene handler primært om i hvilken lov de ulike bestemmelsene vil være. Samlet sett er effekten ment å være den samme.
Lovarbeidet føres langs to parallelle spor: en egen nasjonal lov om sosiale medier, og en lov som gjennomfører DSA i norsk rett. Disse prosessene henger tett sammen og vil samlet gi et sterkere rom for håndheving av loven. Det er gjennom DSA og tilhørende gjennomføringslov at håndheving, tilsyn og sanksjoner i hovedsak vil skje. Vi vil bruke EØS-rammeverket for å få en mer slagkraftig og koordinert håndheving enn det nasjonale myndigheter alene kan oppnå.
Dette er i tråd med det regjeringen kommuniserte utad i april. Lovforslaget er nå på EØS-høring, og vi venter på ESAs vurdering.
Denne modellen gir et mer effektivt og realistisk håndhevingsregime, uten å svekke ambisjonene i politikken. Ved å forankre håndhevingen i DSA sikres både rettslig klarhet og tilgang til effektive sanksjonsmekanismer på tvers av landegrensene i Europa, samtidig som at Norge står sammen med EU-landene om å beskytte barn og unge på nett.