Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2898 (2025-2026)
Innlevert: 29.05.2026
Sendt: 29.05.2026
Til behandling

Remi Sølvberg (R): Kan statsråden forsikre befolkninga om at den kommende loven om aldersgrense i sosiale medier vil ansvarliggjøre teknologiselskapene i form av krav, sanksjoner eller pålegg ved eventuelle lovbrudd, og kan statsråden gi en forklaring på hvorfor lovforslaget har blitt ettertrykkelig endra i EØS-høringa?
I fjor sendte regjeringa forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier på høring. Over 8000 høringssvar kom inn, og aldersgrense og regulering av barns tilgang på nett har vært mye omtalt siden.
Lovteksten beskriver at selskaper som tilbyr sosiale medier skal kunne ilegges gebyr hvis de ikke sørger for at tjenestene deres har en aldersverifisering av brukerne sine.
I presentasjonen fra departementet står det: «For at en aldersgrense skal fungere i praksis, må plattformselskapene ha en aldersverifisering. (...) Aldersgrensen for sosiale medier skal være absolutt, og tilbyderne av sosiale medier skal ha ansvar for å overholde den.»
28. mai omtaler Rett24 at aldersgrensa regjeringa skal komme med i sosiale medier er blitt sendt på EØS-høring, og kan vise at forslaget som nå ligger på bordet er en spinkel versjon av det forslaget som var ute på høring i fjor.
Rett24 skriver at «en fundamental endring er at loven ikke lenger inneholder noe pålegg som retter seg mot teknologiselskapene. Forbudet er i dag en helt generell regel om at barn under 16 ikke skal ha tilgang til sosiale medier. Noe sanksjoner, eller krav om aldersverifikasjon for å åpne konto, finnes ikke. Det vil med andre ord fortsatt kun være foreldrene som kan styre barnas sosiale medier.» I tillegg skal aldersgrensa nå bare gjelde såkalte «skadelige» sosiale medier, til forskjell fra sosiale medier generelt.
Av teksten som ble sendt på høring i fjor, er det bare formålsbestemmelsen og deler av definisjonene som gjenstår, blant annet er bestemmelsen om alderskontroll fjerna. I EØS-notatet fra departementet kommer det fram at det skal være The Digital Services Act (DSA) som skal sørge for at teknologiselskapene har ansvar for å tilby en aldersverifikasjon i sine tjenester.
Den intervjuede professoren i EØS-rett i Rett24 påpeker at teknologiselskapene ikke har noen klar plikt under DSA til å håndheve nasjonale aldersgrenser, og videre understreker han: «Under DSA er det dessuten neppe norske myndigheter som kan komme med pålegg om, eller håndheve en eventuell plikt til, alderskontroll overfor tilbydere av sosiale medier.»
Svaret er ennå ikke tilgjengelig