Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til energiministeren

Dokument nr. 15:2899 (2025-2026)

Innlevert: 29.05.2026
Sendt: 29.05.2026
Besvart: 05.06.2026 av energiminister Terje Aasland

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Kva inneber den totale omlegginga av teleinfrastrukturen dersom Statkraft får lov til å bygga Moifjellet vindkraftverk, kor skal nye master byggast, og kva for naturinngrep vil det medføra?

Begrunnelse

Statkraft ønskjer å bygga Moifjellet vindkraftverk i Bjerkreim og Time kommune. Til saman er planområda om lag 17 km2, med 40-42 turbinar. Dersom prosjektet blir realisert er det Noregs tredje største.

Med ei stemmes overvekt, mot vedtak i formannskapet og kommunedirektørens innstilling, vedtok kommunestyret i Bjerkreim å legga planen ut på høyring i vår.

Tidlegare planar om Moifjellet vindkraftverk vart avvist av OED i 2012 på grunn av store negative konsekvensar for viktige naturverdiar.

På Urdalsnipa, omtrent midt i planområdet, er det i dag ei TV- og radiomast, Bjerkreimsendaren/Moisendaren. Denne er hovudsendar for kringkastingsnettet, og mottar nasjonale signalstraumar for vidaresending til mindre sendarar i regionen.

Om Moifjellet vindkraftverk blir bygd vil Bjerkreimsendaren ikkje kunna oppretthaldast på grunn av forstyrringar frå kraftverket. Statkraft har derfor skissert ei løysing der det blir etablert nye master i tillegg til oppgradering av enkelte eksisterande master.

Bygging av nye telemaster vil føra til store landskapsinngrep i form av anleggsvegar, driftsbygningar og annan infrastruktur.

Det er ikkje gjort allment kjent kor dei nye mastepunkta skal vera. Det er heller ikkje gjort greie for konsekvensane av etableringane.

Etablering av nye sendarar er ikkje ein del av konsekvensutgreiinga til prosjektet, trass i at dette vil vera ein direkte konsekvens av vindkraftprosjektet. Dette strir mot KU-forskrifta, og det hindrar ein opplyst offentleg debatt og demokratisk prosess.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Etter det jeg har fått opplyst fra NVE er saken om Moifjellet vindkraftverk nylig sendt på høring, og flere brukere og eiere av teleinfrastruktur er blant høringspartene. Høringsfristen er 19. juni. NVE opplyser at informasjon om hvordan teleinfrastrukturen blir påvirket av det omsøkte vindkraftverket, og eventuelt hvordan dette kan avbøtes, ligger ved som underlag til søknaden om Moifjellet vindkraftverk. NVE kan ikke på nåværende tidspunkt konkludere på enkelttema. Parallelt med NVEs behandling etter energiloven, vil kommunen behandle en områderegulering av området til vindkraft. Kommunen er også ansvarlig etter plan- og bygningsloven for å behandle eventuelle søknader om telemaster.
Statkraft har opplyst at utredningsrapporter om elektronisk kommunikasjon, etter en gjennomgang med de ulike interessentene, skal unntas offentligheten med hjemmel i sikkerhetslovens § 5-1 og 5-2, jf. offentlighetslovens § 21, da informasjonen kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser dersom den blir kjent for uvedkommende. Lokasjon av mastepunkter er også skjermingsverdig informasjon. Jeg kan derfor ikke uttale meg nærmere om utredningene eller lokasjonen av telemastene i området.
Jeg vil understreke at konsesjonsbehandlingen skal vurdere alle sider av saken, inkludert naturinngrep. En konsesjon blir kun gitt dersom de samlede fordelene av å etablere anlegget er større enn ulempene. Konsesjoner gis dessuten med en rekke vilkår, som er ment å bidra til at anleggene som blir bygd blant annet tar hensyn til naturen i planområdet. I vindkraftsaker er NVE konsesjonsmyndighet, og eventuelle klager på NVEs vedtak sendes til Energidepartementet for klagebehandling.